Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1422 (2017-2018)
Innlevert: 25.04.2018
Sendt: 25.04.2018
Besvart: 03.05.2018 av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Universitetet i Bergen ønsker å samle helsefaglige miljøer i en helseklynge. En nasjonal kiropraktorutdanning er blant tilbudene UiB ønsker å etablere i den sammenheng.
Vil statsråden legge til rette for opprettelse av et kiropraktikerstudie ved UiB?

Begrunnelse

Muskelskjelettlidelser er blant de viktigste årsakene til sykefravær og utenforskap i den norske befolkningen. Dette koster mye - ikke bare for den enkelte, men også for samfunnet. Helsedirektoratet har beregnet at muskelskjelettlidelser koster samfunnet 185 milliarder kroner årlig – eller en halv milliard kroner daglig. Sammen med leger og fysioterapeuter, utgjør kiropraktorene en viktig del av tilbudet til pasienter med muskelskjelettlidelser. Det er ca. 800 kiropraktorer i Norge i dag som tilsammen foretar nær 2 000 000 konsultasjoner på årlig basis
350 000 personer besøker en kiropraktor hvert eneste år – til sammenlikning har fysioterapeuter i kommunehelsetjenesten (med avtale) 460 000 personer inne til behandling hvert år.
Representanten vil også vise til at kiropraktikkstudiet er et område som har vært debattert lenge. Stortinget vedtok i budsjettbehandlingen 2004-2005 etter forslag fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og representanten Simonsen at Regjeringen skulle legge til rette for å etablere et kiropraktorstudium i Norge. I slutten av 2012 stilte en enstemmig kirke-, undervisnings- og forskningskomité seg bak en snarlig etablering av kiropraktorutdanning.
Verdt å merke seg er det også at i stortingsmeldingen Utdanning for velferd uttrykte den forrige regjeringen at den ville følge opp Stortingets vedtak med sikte på å etablere en kiropraktorutdanning. Det ble imidlertid ikke fulgt opp. Et norsk kiropraktikkstudie har også vært tema i flere budsjettmerknader gjennom en årrekke.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Som representanten Hjemdal er kjent med, konkluderes det i rapporten Evaluering av norske forskningsmiljøer innen muskel- og skjelettlidelser (NIFU Rapport 2/2011) med viktigheten av at en kiropraktorutdanning legges til et medisinsk forsknings- og utdanningsmiljø. Ekspertutvalget mener at forskning og høyere utdannelse må rettes mot å bygge felles forståelse og kunnskapsgrunnlag for forskning og arbeid knyttet til lidelser i bevegelsesapparatet, herunder muskel- og skjelett og kiropraktikk. Parallelt med en oppbygging av en kiropraktorutdanning må det satses på forskning for å sikre dels en forskningsbasert utdanning og dels å kunne møte behov og forventninger om økt forskning på muskel- og skjelettlidelser i landet.
Kunnskapsdepartementet ba i 2013 Universitetet i Oslo (UiO) om å utarbeide et bakgrunnsmateriale for å kartlegge forutsetningene for å få etablert en kiropraktorutdanning.
Utredningen fra UiO viser at etablering av en kiropraktorutdanning er svært krevende, både når det gjelder kompetanse og kostnader. Det er nødvendig å rekruttere ekspertise fra utlandet, samt få på plass tilpassede lokaler og spesialutstyr. UiO beskriver i sin rapport en mulig studiemodell ved det medisinske fakultetet, gir anslag for opptak, samt hva som er nødvendig av personalressurser og investeringer i areal og annen infrastruktur.
I 2017 ba departementet som oppfølging av Innst. 12 S (2016-2017), UiO og Universitetet i Bergen (UiB) med bakgrunn i deres tidligere arbeid, om å oppdatere og ferdigstille en detaljert oversikt over de nødvendige kortsiktige faglige og økonomiske investeringer og de langsiktige driftskostnader ved å etablere en femårig kiropraktorutdanning. UiB har levert et nytt videreutviklet forslag til modell for etablering av en kiropraktorutdanning. UiO oppjusterte sitt tidligere forslag men meldte tilbake at fakultetsstyret ved medisinsk fakultet ikke lenger tilrår opprettelse av en kiropraktorutdanning.
Etablering av en kiropraktorutdanning er nå først og fremst et spørsmål om prioritering. Dette vil jeg komme tilbake til i de årlige statsbudsjettene.