Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helseministeren

Dokument nr. 15:1426 (2017-2018)
Innlevert: 25.04.2018
Sendt: 25.04.2018
Besvart: 07.05.2018 av helseminister Bent Høie

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Barn er en sårbar gruppe som ikke lett fremmer egne krav.
Hvordan vil helseministeren sikre barns beste for barn som pårørende, og hvilke initiativ vil ministeren ta for å sikre barn som pårørende selvstendige rettigheter med gode, helhetlige tjenester?

Begrunnelse

I de senere år har vi hatt en samfunnsutvikling hvor barn kan gis rett til medvirkning og medbestemmelse. I helselovgivningen har barns rett til informasjon og til å bli hørt når de mottar behandling. Barnevernloven er en rettighetslov for barnevernsbarn, mens barn som pårørende ikke har selvstendig rett til informasjon og oppfølging fra helsetjenesten når foreldre blir alvorlig syke. FNs barnekonvensjon, jfr. Grunnloven art 14 hjemler "Barnets beste" som grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn.
Barn som pårørende får økt oppmerksomhet når erfaringer viser at barns situasjon fortsatt ikke ivaretas godt, og særlig informasjon og tilpasset hjelp når foreldre blir alvorlig syke.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Helsepersonell er pålagt et eget ansvar for å bidra til å ivareta det behov for informasjon og nødvendig oppfølging som barn kan ha som følge av at forelder er pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade. Dette ansvaret fikk helsepersonell fra 2010. Fra 2018 har ansvaret blitt utvidet til også å omfatte barn som har søsken med alvorlige helseproblemer og barn som blir etterlatte når foreldre eller søsken dør. De særlige bestemmelsene om dette ansvaret i helsepersonelloven § 10a og § 10b klargjør nærmere hva ansvaret omfatter. I tillegg til ansvaret som er lagt på helsepersonell, er helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålagt ansvar for i nødvendig utstrekning å ha barneansvarlig personell. Det følger av spesialisthelsetjenesteloven § 3-7a at barneansvarlig personell skal ha ansvaret for å koordinere helsepersonells oppfølging av barn som pårørende til eller etterlatte etter foreldre og søsken.
Det at helsepersonell og helseinstitusjoner er pålagt ansvar i lov er ikke nok i seg selv. For at barns beste skal bli ivaretatt når barn blir pårørende eller etterlatte, er det i tillegg viktig å legge til rette for at helsepersonell og helseinstitusjoner oppfyller sine plikter, samt å følge med på hvordan ansvaret oppfylles. I 2015 fikk vi den viktige rapporten Barn som pårørende, med resultater fra en multisenterstudie (publikasjonsnummer IS-0522). Rapporten gav oss omfattende kunnskap om og innsikt i barnas situasjon og hvordan helsepersonell og helse- og omsorgstjenestene fulgte opp sitt ansvar. Studien viste bl.a. at helsepersonell og helse- og omsorgstjenestene bare delvis fulgte opp pliktene til å ivareta barn som pårørende. Hovedfunnene tilsier at vi er på vei, men at det må arbeides aktivt videre for at kravene i loven skal oppfylles på en måte som sikrer ivaretakelse av barns beste når barn blir pårørende eller etterlatte. Det er iverksatt en rekke tiltak for å følge opp studien. Helsedirektoratet har blant annet iverksatt flere kompetansehevende tiltak, som e-læringskurs og oppdatering av nasjonale kunnskapsbaserte prosedyrer og pasientinformasjon. Flere tiltak ivaretas av BarnsBeste, som er et nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende. Helsedirektoratet har også utarbeidet en pårørendeveileder for helse- og omsorgstjenesten, som omfatter barn som pårørende og etterlatte. Barn som pårørende vil fremover også bli bedre ivaretatt av helsepersonell og tjenestene gjennom implementering av pakkeforløpene for psykisk helse og rus, der barn som pårørende er et viktig fokusområde. De tiltakene som er rettet mot barn som pårørende i pakkeforløpene vil kunne bidra til økt oppmerksomhet og at helsepersonell sørger for at barn får den nødvendige informasjon om foreldres sykdom, og at det settes i gang nødvendige tiltak der det er behov for det. Det vil i årene fremover bli gjennomført følgeevaluering av pakkeforløpene. Barn som pårørende og oppfølgingen fra helsepersonell skal omfattes av evalueringen. Jeg vil også nevne at det er igangsatte arbeid for å utvikle en nasjonal kvalitetsindikator for barn som pårørende. Når den er ferdigstilt vil den kunne bidra til økt oppmerksomhet rundt barn som pårørende i tjenestene. Videre kan det nevnes at kommunene i dag ikke er pålagt å ha barneansvarlig personell. I forbindelse med oppfølgingen av Prop. 15 S (2015-2026) Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016-2020) vil regjeringen i løpet av planperioden vurdere om helse- og omsorgstjenesten i kommunen skal ha barneansvarlig personell og om en slik plikt bør innføres. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten bidrar også med å ivareta barn som pårørende. Som det fremgår av mitt svar er det både gjennomført og iverksatt mye for å sikre barns beste som pårørende. Likevel har vi fortsatt en jobb å gjøre. I den forbindelse viser jeg til at regjeringen har varslet i Jeløya-plattformen at vi vil styrke lavterskeltilbudet for barn av rusavhengige og legge frem en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse.