Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1427 (2017-2018)
Innlevert: 25.04.2018
Sendt: 25.04.2018
Besvart: 03.05.2018 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Hva vil statsråden gjøre for de ungdommene som trenger tilrettelagt utdanning og som opplever folkehøgskolene som beste tilbudet særlig etter det første året hvor et 2. år vil oppleves som utviklende og trygt?

Begrunnelse

I tillegg til å gi et verdifullt tilbud til syv tusen 18 og 19 åringer hvert år så gir også folkehøgskolene tilbud om utdanning og aktivitet til grupper i samfunnet som lett kan falle utenfor til faste utdanningsløpet. Det finnes mange tilrettelagte tilbud – botreningslinjer for funksjonshemmede etc. I budsjettdebatten sist høst ble det en diskusjon om å begrense muligheten til å gå et 2. år på folkehøgskole. Regjeringen var den gang klar på at dette ikke skulle ramme de som trengte tilrettelagt folkehøgskole i to år. Tilbakemeldinger fra flere skoler viser nå at i praksis så er det veldig vanskelig å få et 2. år – fordi NAV har bestemt seg for å stramme til. Dette gjelder særlig for elever med Downs syndrom og andre elever med sterk ekstern dokumentasjon på behov for tilrettelagt undervisning. Særlig for ungdom med behov for ekstra tid til å bo i kollektiv for å løsrive seg fra barndomshjemmet, er usikre på sosiale koder, som står uten muligheter til andre lengere fagstudier.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Representanten Bollestad stiller spørsmål vedørende stønad til folkehøgskole, som kan gis med hjemmel i lov om folketrygd § 10-7 tredje ledd (tilskott til opplæringstiltak). Slik stønad kan gis dersom oppholdet er nødvendig og hensiktsmessig som et ledd i personens utvikling av personlig selvstendiggjøring for å klare dagliglivets gjøremål. Dette kan eksempelvis være av- og påkledning, matlaging og ivaretakelse av personlig hygiene.
Representanten viser til at det skal ha blitt vanskeligere å få stønad til et andre år på folkehøgskole etter en innstramming fra Arbeids- og velferdsetaten. Hovedregelen har hele tiden vært at det gis stønad til ett år på folkehøgskole, men at det kan gis stønad til et andre år i spesielle unntakstilfeller. Dette kan eksempelvis være der en person har hatt mye fravær grunnet sykdom, eller det har vært andre spesielle forhold som har medført at eleven ikke har fått forventet utbytte av det første året.
Det er riktig at Arbeids- og velferdsdirektoratet gjorde en presisering i sine retningslinjer for slik stønad. Dette var for å tydeliggjøre hvilket ansvar som ligger til folketrygdens ordning, sett opp mot ansvarsområder i annen lovgivning, herunder kommunenes ansvar etter helse- og omsorgstjenesteloven for å bistå personer med slike behov til å bli selvhjulpne med daglige aktiviteter, herunder sørge for et godt botilbud.
Det er altså fortsatt slik at det kan gis stønad til et andre år på folkehøgskole, men dette er kun unntaksvis slik jeg har redegjort for ovenfor. Det er viktig at hjemkommunene bistår brukere med slike behov på en god måte – det er kommunene som har det primære ansvaret for habilitering og rehabilitering. Stønad til folkehøgskole vil kunne supplere kommunens tilbud på en god måte for enkelte brukere, men vil aldri erstatte det ansvaret som ligger til kommunene.