Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1437 (2017-2018)
Innlevert: 25.04.2018
Sendt: 26.04.2018
Besvart: 03.05.2018 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Mener statsråden at pengene som er tatt ut av Trygge barnehager er rimelig utbytte, og hva er innhold og status for den gjennomgang departementet har igangsatt knyttet til reguleringen av barnehagesektoren?

Begrunnelse

Aftenposten avslørte tirsdag 24. april d.å. at Trygge Barnehager hatt tatt ut nesten 1 milliard kroner i tilsammen 199 barnehager i Norge.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Spørsmålsstilleren viser til Trygge Barnehager som har vært omtalt i Aftenposten. Departementet har ikke gjennomgått Aftenpostens påstander og kan ikke kommentere denne konkrete saken. Samtidig er vi kjent med at det har vært en utvikling i barnehagesektoren de senere årene, med utviklingen av større konsern med komplekse strukturer.
Kunnskapsdepartementet har satt i gang en gjennomgang av regelverket for de private barnehagene. I dette arbeidet skal departementet blant annet se nærmere på regelverket om finansiering av private barnehager, bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling og innretningen av det økonomiske tilsynet. Dette vil skje i tett dialog med sektoren.
For å gjøre en god vurdering, trenger vi mer kunnskap om årsakene til at noen barnehageeiere kan ta store verdier ut av driften, mens andre barnehageeiere driver med underskudd. En viktig del av arbeidet er derfor å utvide og oppdatere kunnskapsgrunnlaget vårt. Vi har blant annet satt ut et oppdrag for å kartlegge markedssvikter og lønnsomhet i barnehagesektoren. I tillegg har vi satt ut et oppdrag for å kartlegge hvilken betydning tilskuddsmodellens utforming har for mulighetene til å gå med overskudd i private barnehager. Vi vil motta disse rapportene i løpet av mai.
Regjeringen ønsker å ivareta mangfoldet av små og store barnehager, ulike eierstrukturer og barnehager med ulike profiler. Dette er også et mål vi har satt i Jeløya-plattformen. Private barnehager sikrer valgfrihet for foreldre, bidrar til mangfold i tilbudet og har vært helt avgjørende for å nå det tverrpolitiske målet om full barnehagedekning.
Nettopp fordi vi ønsker mangfold i barnehagesektoren må vi ha et system som er transparent og der bruken av offentlige midler har legitimitet. Det betyr også å sikre at profitten som tas ut fra private barnehager ikke er urimelig høy. De private barnehagene får om lag 20 mrd. kroner i offentlige bevilgninger per år. I tillegg kommer foreldrebetaling på 3,4 mrd. kroner. Vi må derfor ha et velfungerende regelverk for bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling, og et tilsynssystem som sikrer legitimitet.
Barnehageloven fastslår et hovedprinsipp om at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode. Dette prinsippet innebærer at barnehagen ”kan ha et rimelig årsresultat”. Dette i motsetning til for eksempel friskoleloven, der kravet om at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme elevene til gode, innebærer et utbytteforbud. Også her er det mulig å gå med et rimelig overskudd, men overskuddet må tilbakeføres til skolen.
Tilskuddet til private barnehager baseres på kommunens kostnader til barnehager i samme kommune. Når vi får fastsatt en bemanningsnorm og en innskjerpet pedagognorm vil det legge strenge føringer for barnehagenes bruk av tilskuddet. Samtidig har de private barnehagene behov for å gå med noe overskudd for å ha noe kapital til investeringer og håndtere variasjon i tilskuddet.
Det er opp til barnehageeier hvordan et eventuelt overskudd skal disponeres. Overskuddet kan for eksempel tas ut som et utbytte, eller tilbakeføres til virksomheten og akkumuleres over tid med renter. Barnehageloven regulerer ikke hvordan tilbakeførte overskudd skal forvaltes.
Skal private engasjere seg i barnehager, må de ha forutsigbare rammevilkår og utsikter til avkastning på investerte midler. At tilskuddet skal komme barna i barnehagen til gode, kan derfor ikke innebære et fullstendig forbud mot å hente ut noen form for utbytte.