Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:1444 (2017-2018)
Innlevert: 26.04.2018
Sendt: 27.04.2018
Besvart: 03.05.2018 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Stortinget har tidligere vedtatt at regjeringen skal iverksette tiltak for å styrke de ideelle og kommunale driftsoperatørenes andel i asylmottaksdrift. Som følge av den dramatiske nedbyggingen har mange mottaksoperatører falt fra, og flere står i fare for å trekke seg.
Hvordan følges vedtak fra Stortinget i Innst. 479 (S (2016-2017) om opprettelse og nedleggelse av asylmottak, og hvordan vurderer statsråden muligheten for å opprettholde beredskap og tredeling av driftsoperatører ved svært lavt asylmottaksvolum?

Tor Mikkel Wara (FrP)

Svar

Tor Mikkel Wara: Stortingets vedtak om at regjeringen skal iverksette tiltak for å styrke de ideelle og kommunale driftsoperatørenes andel i asylmottaksdrift og utarbeide kriterier for opprettelse, videreføring og nedlegging av mottak er fulgt opp. Jeg viser til at Justis- og beredskapsdepartementet har foretatt justeringer i departementets instruks til Utlendingsdirektoratet (UDI) om innkvartering av asylsøkere (GI-13/2017) i tråd med Stortingets føringer. Nytt punkt 2.4. om mottakssystemets sammensetning i instruksen lyder:

«Det er en ønskelig at ulike typer driftsoperatører er representert på mottaksmarkedet. Både private, kommunale og ideelle driftsoperatører har ulike komparative fortrinn. For å utnytte disse fortrinnene skal UDI tilstrebe en god og hensiktsmessig balanse mellom kommunale, ideelle og private aktører. Asylmottak bør være lokalisert i hele landet. Hensyn til geografisk spredning og sammensetning av ulike typer driftsoperatører, skal vurderes både ved opprettelse, videreføring og nedlegging av asylmottak».

UDI arbeider kontinuerlig for å sikre at det er en god og hensiktsmessig balanse mellom kommunale, ideelle og private driftsoperatører, i tråd med Stortingets vedtak og departementets føringer. I løpet av 2016, 2017 og så langt i 2018 har det vært en markant nedskalering av mottakskapasiteten. I denne perioden har UDIs vurderinger av hvilke mottak som skal avvikles ført til en styrkning av den samlede posisjonen til ideelle og kommunale aktører. Ved utgangen av 2015 bodde 83 % av mottaksbeboerne i asylmottak driftet av private aktører. Andelen som bodde i mottak driftet av kommuner og ideelle organisasjoner var på henholdsvis 10 % og 7 %. Ved utløpet av mars 2018 hadde andelen som bodde i mottak driftet av kommuner og ideelle organisasjoner økt til henholdsvis 30 % og 16 %. Andelen som bodde i asylmottak driftet av private aktører operatører er i løpet av den samme perioden blitt redusert til 54 %.
Når den samlede mottakskapasiteten er så lav som nå, har utlendingsmyndighetene et mer begrenset handlingsrom til å håndtere raske økninger i ankomstene. UDI vurderer derfor til enhver tid ulike beredskapsløsninger for innkvartering, og har blant annet inngått rammeavtaler for bruk av skip og floteller. Videre er akuttinnkvartering, slik det ble benyttet høsten 2015, i praksis et fleksibelt beredskapstiltak. I tillegg gir også Ankomstsenter Østfold beredskap i den innledende fasen, og representerer en beredskapsløsning som er raskt skalerbar.
Det er også viktig å ha et velfungerende mottaksmarked, som er i stand til å absorbere etterspørselen etter mottaksplasser når behov oppstår.