Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1445 (2017-2018)
Innlevert: 26.04.2018
Sendt: 27.04.2018
Besvart: 08.05.2018 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Barnehagelovens paragraf 14 a sier: «Barnehagen kan ha et rimelig årsresultat.»
Mener regjeringens det er å anse som «rimelig» at et selskap kan hente ut 926,4 millioner fra barnehagene til andre formål og at Trygge Barnehager AS dermed handler innenfor lovverkets intensjoner?

Begrunnelse

I Aftenposten 24. april kunne vi lese at eierne av selskapet Trygge Barnehager AS har hentet ut til sammen 926,4 millioner kroner og investert i andre prosjekter. Mer enn 4 av 5 kroner av private barnehagers inntekter er offentlig støtte.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Spørsmålsstilleren viser til saken om Trygge Barnehager som har vært omtalt i Aftenposten. Departementet har ikke gjennomgått Aftenpostens påstander og kan ikke kommentere denne konkrete saken. Samtidig er vi kjent med at det har vært en utvikling i barnehagesektoren de senere årene, i retning av at flere private barnehager er en del av større konsern med komplekse strukturer. Barnehageloven fastslår et hovedprinsipp om at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode. Dette prinsippet innebærer at barnehagen "kan ha et rimelig årsresultat". Dette i motsetning til for eksempel friskoleloven, der kravet om at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme elevene til gode, innebærer et utbytteforbud. Også her er det mulig å gå med et rimelig overskudd, men overskuddet må tilbakeføres til skolen. Formuleringen om at den private barnehagen kan ha et "rimelig årsresultat" innebærer ikke at kommunen skal foreta en konkret vurdering av om barnehagens økonomiske overskudd framstår som rimelig. Av barnehageloven § 14a første ledd, tredje punktum fremgår det at tre vilkår må være oppfylt for at overskuddet er å anse som rimelig. Vilkårene innebærer at barnehagen kun skal benytte offentlige tilskudd og foreldrebetaling til kostnader som direkte vedrører godkjent drift, at transaksjoner med nærstående skal være basert på markedsmessige vilkår og at barnehagen ikke kan ha vesentlig lavere personalkostnad per heltidsplass enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager. Dersom barnehagen har benyttet disse midlene i tråd med vilkårene, skal et eventuelt overskudd anses som rimelig, uavhengig av størrelsen på overskuddet. Tilskuddet til private barnehager baseres på kommunens kostnader til barnehager i samme kommune. Når vi får fastsatt en bemanningsnorm og en skjerpet pedagognorm, vil det legge strenge føringer for barnehagenes bruk av tilskuddet. Samtidig har de private barnehagene behov for å gå med noe overskudd for å ha noe kapital til investeringer og håndtere variasjon i tilskuddet. Det er opp til barnehageeier hvordan et eventuelt overskudd skal disponeres. Overskuddet kan for eksempel tas ut som et utbytte, eller tilbakeføres til virksomheten og akkumuleres over tid med renter. Barnehageloven regulerer ikke hvordan tilbakeførte overskudd skal forvaltes. Blant annet på bakgrunn av den nevnte utviklingen i sektoren, har Kunnskapsdepartementet satt i gang en gjennomgang av regelverket for de private barnehagene. I dette arbeidet skal departementet blant annet se nærmere på regelverket om finansiering av private barnehager, bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling og innretningen av det økonomiske tilsynet. Dette vil skje i tett dialog med sektoren. For å gjøre en god vurdering, trenger vi mer kunnskap om årsakene til at noen barnehageeiere kan ta store verdier ut av driften, mens andre barnehageeiere driver med underskudd. En viktig del av arbeidet er derfor å utvide og oppdatere kunnskapsgrunnlaget vårt. Vi har blant annet satt ut et oppdrag for å kartlegge markedssvikter og lønnsomhet i barnehagesektoren. I tillegg har vi satt ut et oppdrag for å kartlegge hvilken betydning tilskuddsmodellens utforming har for mulighetene til å gå med overskudd i private barnehager. Vi vil motta disse rapportene i løpet av mai. Regjeringen ønsker å ivareta mangfoldet av små og store barnehager, ulike eierstrukturer og barnehager med ulike profiler. Dette er også et mål vi har satt i Jeløya-plattformen. Private barnehager sikrer valgfrihet for foreldre, bidrar til mangfold i tilbudet og har vært helt avgjørende for å nå det tverrpolitiske målet om full barnehagedekning. Nettopp fordi vi ønsker mangfold i barnehagesektoren, må vi ha et system som er transparent og der bruken av offentlige midler har legitimitet. Det betyr også å sikre at profitten som tas ut fra private barnehager ikke er urimelig høy. De private barnehagene får om lag 20 mrd. kroner i offentlige bevilgninger per år. I tillegg kommer foreldrebetaling på 3,4 mrd. kroner. Vi må derfor ha et velfungerende regelverk for bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling, og et tilsynssystem som sikrer legitimitet.