Skriftlig spørsmål fra Siv Henriette Jacobsen (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:1448 (2017-2018)
Innlevert: 26.04.2018
Sendt: 27.04.2018
Besvart: 04.05.2018 av helseminister Bent Høie

Siv Henriette Jacobsen (A)

Spørsmål

Siv Henriette Jacobsen (A): Det er bred enighet om at flere kliniske studier kan gi flere pasienter tilgang på viktig medisin, og det er mål om at disse derfor bør økes. Likevel har antall pasienter i industrifinansierte kliniske studier i Norge gått kraftig ned de siste årene. I 2003 deltok 16 000 norske pasienter i industri-finansierte kliniske studier. Tilsvarende tall for 2016 var 5 000.
Hva vil ministeren gjøre for å øke antall kliniske studier i Norge?

Begrunnelse

Kliniske studier av legemidler er utprøvinger med det formål å svare på vitenskapelige problemstillinger om et legemiddels sikkerhet og effekt hos mennesker. Først og fremst handler det om å finne en bedre måte å forebygge eller behandle sykdom på. Kliniske studier og klinisk utprøving av nye behandlingsformer er i stor grad finansiert av legemiddelindustrien i Norge: Industrien sto bak 62 % av alle kliniske studier som ble igangsatt i 2016. Slike industrifinansierte kliniske studier med legemidler handler om å dokumentere nye legemidlers effektivitet, sikkerhet og kvalitet. En klinisk studie har isolert sett stor betydning for det legemiddelselskap som finansierer studien da den er et viktig ledd på veien fra forskning og utvikling til å få legemiddelet ut på markedet, hvilket i sin tur genererer inntekter som kan finansiere utviklingskostnadene. Kliniske studier genererer imidlertid også mange positive effekter i det land hvor studiene finner sted.
En rapport fra Menon utført på oppdrag fra Legemiddelindustrien (LMI) og medlemsbedriftene viser at kliniske studier fremfor alt skaper verdier gjennom fem kanaler: økt behandlingskvalitet, økt kapasitet i helsevesenet, styrket næringslivsutvikling og forskning, økt sysselsetting og verdiskaping, samt besparelser for det offentlige.
Analysen viser også at pasienter som deltar i industrifinansierte studier får behandling av høyere kvalitet: For det første får pasientene tilgang på ny og ofte bedre behandling før den kommer ut på markedet – i gjennomsnitt ca. 6 år. For det andre får pasientene bedre behandling i form av tettere oppfølging, med flere og lengre konsultasjoner. Rapporten finner at pasientkonsultasjoner under en klinisk studie i gjennomsnitt er 22 minutter lenger enn pasient-konsultasjoner under standard behandling innenfor samme terapiområde. I tillegg mottar pasientene som deltar i kliniske studier om lag tre ganger så mange konsultasjoner.
Gitt disse positive effektene for pasienter og samfunn er det beklagelig at stadig færre pasienter i Norge får muligheten til å delta i kliniske studier: gjennomgang av data viser at antall pasienter i industrifinansierte kliniske studier i Norge har gått kraftig ned de siste årene. I 2003 deltok 16 000 norske pasienter i industri-finansierte kliniske studier. Tilsvarende tall for 2016 var 5 000.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Deltakelse i kliniske studier er et gode for pasientene, fordi det gir tidlig tilgang til nye behandlingsmetoder og mange pasienter ønsker også å delta i kliniske studier. I tillegg bidrar kliniske studier til å forbedre kvalitet og pasientsikkerhet. Denne regjeringen har styrket finansieringsmulighetene for forskerinitierte kliniske studier.
Regjeringen har fulgt opp tiltakene i legemiddelmeldingen, herunder etablert et nytt program for klinisk behandlingsforskning i regi av alle de regionale helseforetakene. Programmet finansierer nasjonale kliniske studier, slik at pasienter i hele landet får likeverdig mulighet til å delta i disse studiene. De kliniske miljøene kan også søkes om forskningsmidler til klinisk forskning gjennom regionale forskningsmidler og gjennom programmet God og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering (BEHANDLING) i Norges forskningsråd.
Som representanten Jacobsen påpeker har antallet industrifinansierte kliniske studier gått ned. Jeg deler representantens syn på at dette er uheldig. Både legemiddelindustrien og andre næringslivsaktører trenger dokumentasjon på at produktene deres er trygge og virkningsfulle. Det er viktig for meg at vi legger bedre til rette for dette i Norge, slik at det blir attraktivt å utvikle nye produkter i Norge, og at norske pasienter får tidlig tilgang til nye lovende behandlingsformer.
I oppdragsbrevet til de regionale helseforetakene har vi satt som mål å øke både antallet offentlig initierte kliniske studier og studier initiert av næringslivet. Det skal legges til rette for økt samarbeid med næringslivet, bl.a. gjennom tilrettelegging av infrastruktur for uttesting av medisinsk-teknisk utstyr og for industrifinansierte kliniske studier.
De regionale helseforetakene har de siste årene styrket infrastrukturen for kliniske studier. Det er bygget opp nye tidlig faseenheter, og kliniske utprøvingsenheter i de fire helseregionene er styrket. NorCRIN har status som nasjonal forskningsinfrastruktur, med hovedmål om å styrke og forenkle samarbeid innen alle kategorier av klinisk forskning i Norge, også industrifinansierte studier. Industrien er invitert inn i NorCRIN-samarbeidet. Fra i år er også NorPedMed, det kliniske forskningsnettverket med base i Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn med i samarbeidet.
Jeg har i år gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å gjennomføre en prøverapportering på antall pasienter som deltar i kliniske behandlingsstudier i helseforetakene. Dette vil gi oss bedre informasjon om deltakelsen i kliniske studier, og siden rapporteringen baserer seg på databasen for slike studier som kom på plass i desember 2016, kan det også koples på annen informasjon om studiene. Dette blir et viktig verktøy for å følge med på denne aktiviteten. Helse- og omsorgsdepartementet vil basert på prøverapporteringen vurdere om det skal knyttes finansielle insentiver til indikatoren.
Jeg er glad for representanten Jacobsens engasjement for de industrifinansierte kliniske studiene. Denne regjeringen har gjort mye for å styrke kapasiteten til å gjennomføre kliniske studier i helseforetakene. Vi ønsker også å legge bedre til rette for at industrien gjennomfører studier i norske sykehus. Næringsministeren og jeg vil derfor vie plass til dette når vi legger fram stortingsmeldingen om helsenæringen neste år. Vi omtaler også i regjeringsplattform at vil legge frem en handlingsplan for kliniske studier i Norge.