Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1452 (2017-2018)
Innlevert: 27.04.2018
Sendt: 27.04.2018
Besvart: 07.05.2018 av barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Mener statsråden at traumebevisst behandlingspraksis, slik Vestlundveien i Bergen og flere andre barnevernstiltak har praktisert, innebærer faglig dokumentert behandling for rusavhengighet og dersom statsråden mener metoden ikke er tilstrekkelig som behandling av rusavhengighet, hvilket behandlingstilbud mener statsråden barn og unge under barnevernets omsorg skal ha tilgang på når de er rusavhengige?

Begrunnelse

I en lengre artikkel i Dagbladet Magasinet 14.04.2018 omtales tre jenter som i følge artikkelen skal ha blitt rusavhengige og drevet med aktiv rus og prostitusjon under barnevernets omsorg fra før de fylte 16 år. I følge artikkelen skal dette ha foregått mens barna bodde på Vestlundveien ungdomssenter, eid og drevet av Bufetat.
Vestlundveien praktiserer traumebevisst behandlingspraksis, som også skal være en metode som er vanlig å bruke i resten av barnevernet. Av de tre jentene omtalt i artikkelen døde en 18 år gammel i september 2017, oktober samme år døde den andre 17 år gammel og den siste jenta er i følge artikkelen nå 19 år, ikke lengre i barnevernets omsorg og lever som rusavhengig uten bopel.
Spørsmålsstilleren viser til at det i artikkelen stilles spørsmål fra fagpersoner rundt om Vestlundveien har praktisert behandlingsmetoden, traumebevisst behandlingspraksis, rett. Spørsmålene stilles på bakgrunn av informasjon i artikkelen om frie grenser og at aktiv rus og prostitusjon fikk foregå uten at det ble innført strengere kontroll og rammer. Kritikken av praksis tas med forbehold om at innholdet i artikkelen er korrekt.
Det er uklart om Vestlundveien regnes som et unntak fra regelen, for hvordan traumebevisst behandlingspraksis skal utføres.
Spørsmålsstilleren mener også det er svært viktig at statsråden gjør greie for om traumebevisst behandlingspraksis slik den praktiserer i norsk barnevern er regnet som godt faglig dokumentert behandling for rusavhengighet og hvilken rusbehandling som tilbys og skal tilbys rusavhengige barn og unge under barnevernets omsorg.
Dersom artikkelen i Dagbladet er korrekt så har ikke disse tre jentene under barnevernets omsorg fått nødvendig helsehjelp og behandling for sin rusavhengighet. Dette er svært alvorlig og spørsmålsstilleren forventer at statsråden gjør det hun kan for å komme til bunns i denne saken og iverksetter nødvendige tiltak for at rusavhengige barn og unge i Norge skal få tilgang til nødvendig faglig dokumentert helsehjelp for å kunne bli rusfrie.

Linda Hofstad Helleland (H)

Svar

Linda Hofstad Helleland: I likhet med stortingsrepresentant Toppe, er jeg grunnleggende opptatt av at barn i barnevernet skal ha god omsorg og behandling som møter behovene deres. Mange av dem har opplevd omsorgssvikt, vold og overgrep, og har liten tillit til voksne. Det kan være utfordrende å komme i posisjon til å hjelpe, og til å gi god hjelp. Derfor må ansatte møte barna med forståelse og omsorg, la barna bli hørt og få medvirke, men samtidig kunne sette grenser og klare rammer når hensynet til barnet tilsier det.
Jeg vil først understreke at traumesensitiv tilnærming ikke er en behandlingsmetode. Traumesensitiv tilnærming handler om hvordan ansatte forstår og møter barn og unge som har vært utsatt for ulike omsorgsbelastninger. Det skal bidra til å bygge trygghet og gode relasjoner til de voksne, og gi barna hjelp til å regulere følelsene sine. Denne tilnærmingen må kombineres med god behandling.
Før det enkelte barn eller ungdom blir tatt inn på en institusjon, blir barnets historie, styrker og utfordringer lagt til grunn for en anbefaling om hvilken institusjon som best møter barnets behov. For å få et behandlingstilbud ved en institusjon som er spesialiserte mot rusbehandling, forutsetter det at rusmiddelmisbruket er kjent og at det er den dominerende utfordringen, slik det ofte vil være ved langvarig og hyppig rusmiddelmisbruk og ved bruk av tyngre stoffer.
Det er primært to typer institusjoner som er spesialiserte på rusbehandling. Den ene typen er de statlige institusjonene som følger en metodikk som heter "Læringsbasert rusbehandling". Dette er et tilbud som er bygget opp med utgangspunkt i kunnskap om hvordan rusmiddelmisbruk utvikles, opprettholdes og forandres. Den andre typen institusjon er ruskollektivene, hvorav ett er statlig og de resterende er private. Kollektivene baserer seg i hovedsak på gruppetilnærming og medleverskap.
Samtidig er det slik at en stor andel av barna som er i målgruppen for behandling av alvorlige atferdsvansker, også misbruker rusmidler. Institusjonene vil da måtte jobbe med å avdekke omfanget og redusere misbruket. Her arbeider institusjonene ulikt ut fra institusjonens egne metoder og kompetanse, og ut fra planen til det enkelte barn.
Med utgangspunkt i forskning, erfaringsbasert kunnskap og kunnskap fra brukerne, har det siden 2010 vært arbeidet systematisk med å differensiere og spesialisere barnevernsinstitusjonene. Et viktig hensyn er å unngå å blande målgrupper – for eksempel slik at barn og unge som sliter med atferdsproblemer, ikke skal bo sammen med barn som har rusproblemer. Imidlertid kan rusproblemet hos barn med atferdsproblemer noen ganger vise seg å være større enn det man visste om da barnet fikk en institusjonsplass. Det kan også være slik at et rusproblem avdekkes eller oppstår under institusjonsoppholdet. I slike situasjoner må det på ny vurderes hvilket institusjonstilbud som vil være best egnet for barnet.