Skriftlig spørsmål fra Kari Henriksen (A) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1469 (2017-2018)
Innlevert: 02.05.2018
Sendt: 03.05.2018
Besvart: 14.05.2018 av barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland

Kari Henriksen (A)

Spørsmål

Kari Henriksen (A): Regjeringen Stoltenberg foreslo å bevilge øremerkede midler til 270 nye stillinger i det kommunale barnevern i 2013, og til 150 nye stillinger i 2014. Disse forslagene ble vedtatt av Stortinget.
Hvor mange nye stillinger - gjennom øremerkede midler - foreslo Solberg-regjeringen i sine fremlegg til statsbudsjett for 2015, 2016, 2017 og 2018?

Linda Hofstad Helleland (H)

Svar

Linda Hofstad Helleland: Regjeringen Stoltenberg foreslo å bevilge øremerkede midler til 270 nye stillinger i det kommunale barnevern i 2013, og til 150 nye stillinger i 2014. Disse forslagene ble vedtatt av Stortinget. Hvor mange nye stillinger – gjennom øremerkede midler – foreslo Solberg-regjeringen i sine fremlegg til statsbudsjettet for 2015, 2016, 2017 og 2018?
Sittende regjering prioriterer barnevernet høyt. Et godt barnevern forutsetter nok ansatte, men også at de ansatte har riktig kompetanse og at ressursene utnyttes godt. Det er riktig at regjeringen ikke har foreslått nye stillinger i sine budsjettinnspill, men hvert år vi har sittet i regjering har vi økt kapasiteten i det kommunale barnevernet ved gå inn for budsjettforlik i Stortinget. I perioden 2015 til 2018 har følgende midler blitt øremerket til stillinger i kommunalt barnevern:

2015: 20 mill (+15 mill kr i helårseffekt av stillinger fra 2014)
2016: 30 mill (+ 20 mill helårseffekt av stillinger fra 2015)
2017: 15 mill (forbeholdt Oslo kommune)
2018: 29 mill (hvorav 15 mill forbeholdt Oslo kommune)

Vi har i tillegg prioritert å videreføre de øremerkede stillingene fra forrige regjering.
Statlig detaljstyring er imidlertid ikke den eneste måten å styrke kapasiteten på. Jeg mener det viktigste grepet er å legge til rette for at kommunene selv kan sikre at barnevernstjenestene har den kapasiteten og den kompetansen de trenger for å løse sine oppgaver. Kommunene har fått økt sine frie midler, og mange kommuner prioriterer barnevernet høyt. Uavhengig av øremerkede midler har det derfor vært en betydelig økning i antallet stillinger i barnevernet. KOSTRA-tall fra SSB viser en økning på om lag 680 stillinger på landsbasis fra 2015 til 2017.
Samtidig ser vi at det er forskjeller mellom kommuner, og dette tar regjeringen på alvor. Vi vil foreslå å innføre krav om årlig rapportering om tilstanden i barnevernet til kommunestyret, slik at politiske ledelse i den enkelte kommune får bedre innsikt i kapasitet og kompetanse i egen tjeneste. Vi har også satt i gang et historisk kompetanseløft i barnevernet, slik at de ansatte kan få et enda sterkere faglig grunnlag for å hjelpe barn som trenger det. "Kompetansestrategien for det kommunale barnevernet" løper fram til 2024. Bare i 2018 har regjeringen bevilget 80 millioner til kompetanseheving i det kommunale barnevernet.
For å styrke kvaliteten og effektiviteten i barnevernet iverksetter også regjeringen et digitalt løft. I samarbeid med kommunesektoren vil regjeringen utvikle og igangsette digitale tiltak som vil bidra til bedre kvalitet i saksbehandlingen og mer effektiv tidsbruk. De ansatte i barnevernet skal bruke mindre tid på skjemaer og mer av tiden sin sammen med barna og familiene deres.
Jeg er dessuten opptatt av at barnevernet må ses i sammenheng med andre tjenester som tilbyr hjelp og støtte til utsatte barn og familier. Bedre forebygging kan bidra til å redusere omfanget av alvorlige barnevernssaker. Økte bevilgninger bør bidra til å styrke det samlede hjelpetilbudet i kommunene. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2018 økt kommunenes frie inntekter med 200 millioner for å styrke det forebyggende arbeidet overfor utsatte barn og familier og forberede barnevernsreformen.
Regjeringen la høsten 2016 fram en opptrappingsplan mot vold og overgrep. Den samlede satsingen fra saldert budsjett 2017 på om lag 530 mill. kroner er videreført i 2018. Satsingen er ytterligere økt med 278 mill. kroner i 2018, til om lag 808 millioner kroner. Innsatsen vil kunne ha betydning for barnevernets arbeid og tidsbruk, blant annet fordi andre instanser kan ta større ansvar for å forebygge og avdekke vold på et tidlig tidspunkt.
Jeg vil også avslutningsvis nevne den formidabel satsing på over en milliard kroner på helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som spiller en viktig rolle i å blant annet forebygge omsorgssvikt.