Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1480 (2017-2018) Innlevert: 03.05.2018 Sendt: 04.05.2018 Besvart: 08.05.2018 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen
Marit Knutsdatter Strand (Sp): Rekruttering av soldater, befal og offiserer til Heimevernet er flere steder mangelfull og for sein. Bakgrunnen for dette er sammensatt. I Landmaktproposisjonen kommer det fram at løsningen handler om strukturelle justeringer som legger bedre til rette for at den kompetansen som er utviklet i Forsvaret blir tilført Heimevernet.Hva gjør statsråden for å bedre rekrutteringen til Heimevernet?
Frank Bakke-Jensen: Jeg viser til brev fra Stortingets president av 4. mai 2018 med spørsmål fra stortings-representant Marit Knutsdatter Strand om rekruttering av soldater, befal og offiserer til Heimevernet, og hva statsråden gjør for å bedre rekrutteringen til Heimevernet. Heimevernet rekrutterer i dag høyt kompetente og motiverte soldater, befal og offiserer. Samtidig er det utfordringer med rekrutteringen på enkelte områder. Dette gjelder først og fremst å rekruttere et tilstrekkelig antall befal og offiserer. Dernest er det utfordrende å rekruttere et tilstrekkelig antall personell med lokal forankring, særlig for de nordligste fylkene. Derfor valgte også regjeringen å adresse disse utfordringene særskilt i forbindelse med Landmaktproposisjonen (Prop. 2 S (2017–2018)).Heimevernet har behov for årlig tilførsel av omlag 1 000 befal og offiserer. Bare deler av dette behovet kan dekkes som følge av årlig turnover av fast tilsatte befal og offiserer i Forsvaret. Heimevernet utdanner derfor mye av dette personellet selv, og til tross for omfattende kursvirksomhet, står flere stillinger vakante. Årsakene til denne utfordringen er sammensatte, og løsningen dreier seg først og fremst om strukturelle justeringer som legger bedre til rette for at den kompetansen som er utviklet i Forsvaret blir tilført Heimevernet. Det anses å være et betydelig potensial i å anvende flere av dem Forsvaret har utdannet.I tråd med prinsippet fra Kompetansemeldingen (Meld. St. 14 (2012–2013)) og ny ordning for militært personell (Prop. 111 LS (2014–2015)), er det i utgangspunktet kompetanse som er styrende for rekrutteringen av befal og offiserer til Forsvaret. Det gjelder også til Heimevernet. I dag er det eksempelvis slik at en militært tilsatt ikke kan overføres til en stilling med et lavere gradsnivå i Heimevernet, selv om vedkommende har den kompetansen som etterspørres. Økt bruk av flytende grader eller tilsvarende vil kunne bidra til å løse opp i slike strukturelle begrensninger. Videre må Heimevernet i større grad enn tidligere rekruttere fra andre forsvarsgrener enn Hæren, også blant dem som er eldre enn 35 år. Sistnevnte må ses i sammenheng med innføringen av spesialistkorpset, som vil innebære langt mer erfarent personell på lags-, tropp- og kompaninivå enn i dag. Spesialistkorpset vil også bestå av stadig flere erfarne grenaderer som kan overføres til Heimevernet som lagførere og nestlagførere. Den nye vernepliktsmodellen, med blant annet 16 måneders førstegangstjeneste, bidrar videre til mer erfarne nestlagførere blant de vernepliktige. Denne kompetansen er det også viktig at Heimevernet kan benytte seg av.I tillegg til en bedre anvendelse av Forsvarets totale kompetansebeholdning, mener regjeringen det bør vurderes å etablere en tilpasset troppeførerutdanning basert på eksisterende kursrekke i Heimevernet. Dette for å redusere ledetiden fra vernepliktig soldat til ferdigutdannet befal i Heimevernet. En slik modell må vurderes videre i Forsvaret, og ses i sammenheng med utdanningsreformen.For å ivareta Heimevernets behov for lokal forankring, mener regjeringen det må arbeides målrettet med rekruttering av vernepliktige fra de minst befolkede områdene av landet, og særlig i Nord-Norge. Dette kan gjøres på flere måter. På kort sikt handler det om å kalle inn flere fra de nordligste fylkene. Dette tiltaket kan eventuelt kombineres med en vurdering av hvilke seleksjonskrav til tjenesten som kan justeres uten at det får vesentlige konsekvenser for den operative evnen.Erfaringsmessig er kunnskapen om og interessen for Forsvaret delvis avhengig av den militære tilstedeværelsen lokalt. En vesentlig økt tilstedeværelse i Finnmark, slik regjeringen legger opp til, vil derfor kunne øke motivasjonen for å gjennomføre førstegangstjeneste blant ungdom i fylket. Det er viktig å understreke betydningen av å velge positive virkemidler for å rekruttere til Heimevernets behov i nord.Rammene for den videre utviklingen av Heimevernet, herunder når det gjelder rekruttering, ble trukket opp i Landmaktproposisjonen, jf. Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018). Ytterligere konkretisering av gjennomføringen ivaretas av forsvarssjefen innenfor hans myndighet og fullmakter.