Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helseministeren

Dokument nr. 15:1483 (2017-2018)
Innlevert: 03.05.2018
Sendt: 04.05.2018
Besvart: 11.05.2018 av helseminister Bent Høie

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Hva vil statsråden gjøre for at feilinformasjon, uklar informasjon til pasienten eller manglende informasjon fra apoteket gir ansvaret til legene for et system de ikke er en del av hvor pasientens behov blir stående mellom to aktører i helsevesenet?

Begrunnelse

For å sikre at bruk av legemidler foregår slik som forskrivende lege har ment og at man bruker legemidler på en sikker måte har Medisinstart blitt utredet av Helsedirektoratet på oppdrag fra Helse og omsorgsdepartementet.
En plan for gjennomføring av dette oppdraget ble utarbeidet, hvor Direktoratet la vekt på at informasjon om legemiddelbruken og nødvendig informasjon om pasienten må være tilgjengelig for farmasøyten når han/hun gir informasjon om bruk av legemidlet. Selv om de fleste legemidler brukes på samme måte av flertallet av pasientene, er det ikke sjelden at det er forhold ved pasienten som gjør at legemiddelbruken må tilpasses eller at man må være særlig oppmerksom på enkelte forhold. Direktoratet beskrev derfor et system der legen skal henvise til farmasøyt som skal utføre medisinstart-prosedyren. Med denne henvisningen skal farmasøyten få de nødvendige opplysninger. Rapport skulle så sendes legen.
Direktoratets system ble endret av Stortinget slik at pasienten nå skal kunne bestille denne tjenesten direkte i Apotek, som innebærer at apoteket vil "selge" denne tjenesten. Pasienten vil altså motta tjenesten etter initiativ fra apotek uten at legen er involvert og uten at informasjon om behandlingen eller pasienten er kjent for apoteket.
Det skal fortsatt skrives rapport, den kommer på papir og skal sendes legen. Norsk forening for allmennmedisin har sagt de ikke vil ha rapportene eller ansvaret.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg viser til at Stortinget har vedtatt å bevilge 4 mill. kroner i 2018 til en tjeneste med oppstartsveiledning i apotek jf. Innst. 11 S (2017-2018). Helsedirektoratet fikk på bakgrunn av dette, i oppdrag å planlegge oppstart av tjenesten i 2018. På bakgrunn av rapporten fra Helsedirektoratet, har jeg med enkelte endringer vedtatt at tjenesten kunne starte opp 2. mai 2018.
Medisinstart er en veiledningstjeneste i apotek for pasienter med hjerte- og karsykdommer som starter med et nytt legemiddel til behandling av høyt blodtrykk, høyt kolesterol eller blodfortynnende legemidler. Medisinstart anses å være et viktig lavterskeltiltak for bedre bruk av legemidler, og et viktig tiltak for å sikre at pasienter følger opp behandlingen legen anbefaler.
Medisinstart kan initieres av lege, eller pasient kan etterspørre tjenesten i apoteket. Farmasøyten kan ikke initiere tjenesten, men apoteket kan ha informasjon om tjenesten i form av pasientbrosjyre eller plakater.
Jeg mener Medisinstart er å anse som helsehjelp og er derfor journalpliktig. Jeg har derfor presisert overfor bransjen at tjenesten skal dokumenteres i henhold til forskrift om pasientjournal, selv om apotek per i dag er unntatt fra journalføringsplikten.
Tjenesten ble foreslått i budsjettet for 2018 med forutsetning om at lege skulle henvise pasienter til Medisinstart og at apoteket skulle sende tilbakemelding til lege etter gjennomført Medisinstart. Stortinget endret vilkårene for tjenesten slik at også pasienten selv kan be om tjenesten i apoteket. Pasienten skal få med kopi av epikrise etter gjennomført Medisinstart.
Det finnes per i dag ikke mulighet for elektronisk samhandling mellom lege og apotek.
Etterlevelse av behandling er et kontinuerlig arbeid. For behandlende lege vil det være viktig at observasjoner fra tjenesten som er relevante for behandlingen kommer legen til kjenne. Jeg mener imidlertid det er uheldig å innføre en ordning som krever papirpost og faks til tross for at dette muligens kunne gitt en enda større nytteverdi av tiltaket. Derfor har jeg presisert overfor aktørene at epikrisen sendes fastlegen der legen har henvist, og ellers i de tilfellene epikrisen inneholder opplysninger som er relevante for legens oppfølging av behandlingen. Jeg har bedt Helsedirektoratet konkretisere nærmere i hvilke tilfeller opplysninger anses som relevante for den videre oppfølgingen av behandlingen, og som kan benyttes som en veiledning for apotekene for når epikrise sendes, frem til elektronisk samhandling er på plass.
Videre skal Helsedirektoratet i samarbeid med Direktoratet for e-helse vurdere muligheten for bruk av eksempelvis dialogmeldinger, og hva det vil kreve å ta i bruk slike meldinger før apotekenes nye system er på plass. Arbeidet med enkle digitale løsninger for dialog med fastlege, basert på eksisterende løsninger må prioriteres.