Svar
Bent Høie: Jeg takker representanten for spørsmålet, og jeg forstår det engasjementet denne saken har reist. Svindel og bedrageri skal det slås ned på uavhengig av hvem som utfører slike handlinger.
Vi har en ordning der fastleger og andre behandlere kan inngå avtale om direkteoppgjør med Helfo. Pasientene slipper da å betale den delen av behandlingen som dekkes via folketrygden. Behandlerne fremmer kravene hovedsakelig gjennom elektroniske systemer hvor det foretas en automatisk kontroll. I etterkant foretar Helfo risikobaserte etterkontroller. Systemet med direkte oppgjør er basert på et tillitsforhold mellom legene og staten. Det er opplyst at kontrollsakene i stor grad har vært innrettet mot de legene som mottar relativt høye refusjonsutbetalinger knyttet til enkelttakster, eller samlet sett. Hovedfokuset har vært på å avdekke feilutbetalinger, jf. folketrygdloven § 22-15a.
Det klare utgangspunktet er at feilutbetalinger skal kreves tilbake. I de tilfellene hvor Helfo tilbakekrever overfor en behandler, er det således ikke krav om «skyld eller forsett», slik det er krav om i forhold til straffebestemmelsene.
Helfos virkemidler går fra informasjon om hvordan takster skal forstås og pålegg om endring av praksis, til varsel om vedtak om tap av retten til å praktisere for trygdens regning.
Regjeringen har lagt frem et forslag til ny folketrygdlov § 25-6 om tap av retten til å praktisere for trygdens regning på helserefusjonsområdet – kapittel 5. Denne bestemmelsen må sees i sammenheng med § 25-7 som gir NAV hjemmel til å frata behandler retten til å motta godtgjøring for behandling og tjenester utført på vegne av NAV. Samlet vil forslagene innebære at forvaltningen får et mer finmasket og fornuftig reaksjonssystem for å hindre trygdemisbruk.
Anmeldelse er det sterkeste virkemiddel Helfo kan ta i bruk. Valg av virkemiddel avhenger av sakens alvorlighetsgrad. I de mest alvorlige sakene med feilutbetaling vil det kunne være aktuelt å foreta en anmeldelse av behandleren. Som tidligere nevnt er det ikke noe krav til skyld hos behandleren for at Helfo skal kreve tilbake et feilutbetalt beløp. Dette i motsetning til på strafferettsområdet. Det mest aktuelle straffebudet er bestemmelsen om bedrageri i straffeloven.
Helfo har hatt to relativt omfattende bedragerisaker på fastlegeområdet pågående de siste årene. Den ene endte med en rettskraftig dom i 2017, og den andre med en dom i tingretten samme år, som er påanket og ikke rettskraftig. Det bør bli mer fokus på å avdekke økonomisk kriminalitet på legeområdet. Dette er imidlertid bevismessig krevende saker. Helfo vil også vurdere terskelen for når de anmelder forhold som de mistenker kan omfattes av straffebestemmelsene om grovt uaktsomt bedrageri. Før Helfo anmelder vil de ofte ta kontakt med politiet for å sikre at de anmelder de riktige sakene. Dette skal de fortsette med. Etter at Helfo har anmeldt, er det politiet som vurderer om det er tilstrekkelig bevis for at det foreligger et straffbart forhold, og om det skal tas ut siktelse. Forhold anmeldt av Helfo henlegges således fra tid til annen av politiet.
I flere av sakene som Helfo har anmeldt, har det vært klare indikasjoner på urettmessig fakturering, og det har til en viss grad forekommet i et mønster. Denne typen saker anser Helfo som spesielt alvorlige, og de har anmeldt forhold der hvor de har hatt mistanke om bedrageri av mindre enn 20.000 kroner.
Helfo kontroll overtok anmeldelsesmyndigheten fra tidligere Helfo klage, anke og regelverk 1. januar 2017 i forbindelse med opprettelse av det nye klageorganet Helseklage. Helfo har startet et arbeid med å gjennomgå og utvikle rutinene for anmeldelse. Dette arbeidet er ikke ferdigstilt per i dag, men det opplyses at de har etablert en rutine for kvalitetssikring av anmeldelser for å sikre en mest mulig enhetlig anmeldelsespraksis på tvers av fagområder.
Per i dag utarbeides anmeldelser alltid av jurister. Helfos rutiner innebærer ikke egne konkrete avgrensninger i form av beløpsgrenser e.l., men de foretar en vurdering opp mot bestemmelsene i straffeloven. Det er da bedrageribestemmelsen i ny og tidligere straffelov som er mest relevant, men også dokumentforfalskning er ofte relevant å vurdere.
I veilederen, som er under utarbeidelse og som foreløpig danner utgangspunktet for vurderingene, listes relevante bestemmelser i ny og tidligere straffelover. Det gis videre en beskrivelse av relevante temaer på området, av skyldvurderingen (forsettlige og uaktsomme handlinger), av vurderinger knyttet til om handlingene er gjort i vinnings hensikt eller uberettiget vinning, kommentarer når det gjelder selvinkriminering, bevisforspillelse, faresignaler, forholdet til den sivile saken mm. Sikring av krav og foreldelse er også temaer som omtales i veilederen.
Jeg mener Helfo gjennomfører gode kontrolltiltak. Avvikene som er oppdaget, viser at kontrollmekanismene fungerer. Likevel vil det alltid være rom for forbedringer innenfor et system som i stor grad er basert på tillit mellom helsepersonell og myndighetene. De aller fleste leger er samvittighetsfulle og rettskafne og bruker takstsystemet slik de skal.
De kritiske innspillene som er kommet i forbindelse med Brennpunkt-dokumentaren er viktige for å få en best mulig praksis rundt dette temaet. Disse skal blant annet med i det videre arbeidet med retningslinjer.
Jeg vil avslutningsvis påpeke at jeg mener det er grunn til å stille spørsmål om regelverket er så komplisert at det kan medføre feil bruk av takster. Staten bør i så fall i samarbeid med Legeforeningen bestrebe seg på å gjøre forenklinger i takstsystemet for å motvirke dette.