Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:1503 (2017-2018)
Innlevert: 04.05.2018
Sendt: 04.05.2018
Besvart: 09.05.2018 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): UNE har besluttet at ei jente på 12 år ikke får opphold i Norge fra Afghanistan, selv om hun har fått medhold i alle rettsinstanser om at vedtaket var ugyldig. Vedtaket har en ny begrunnelse: Afghanistan er blitt tryggere på tross av at fagrapporter sier det motsatte.
Kan statstråden dokumentere at Afghanistan er tryggere, og er det i tråd med god sedvane at myndighetene ikke retter seg etter domstolenes avgjørelser?

Begrunnelse

UNE kom i dag med sin avgjørelse i Farida-saken. Her kommer det fram at Farida og familien ikke får komme tilbake til Norge. Utlendingsnemnda (UNE) begrunner avgjørelsen som følger: «Det sto ingenting i dommen fra Høyesterett om at familien nå skulle få komme til Norge. Høyesterett kom til at UNE-vedtaket hadde noen mangler, men det gikk på metoden, ikke på resultatet. Nå har vi behandlet saken på nytt og rettet opp disse manglene,» sier nemndleder Johan Berg i UNE til Dagbladet 4. mai 2018.
Praksisen til UNE gjør at det ikke vil være noen vits for en person å ta en sak til retten, fordi uavhengig om du får medhold vil myndighetene finnen en annen begrunnelse for vedtaket. Det vil derfor ikke være mulig for en som ikke har penger å utfordre myndighetenes tolkning siden risikoen for flere prosesser uavhengig av resultat vil være så høy. Domstolene ikke har mulighet til å ta stilling til mer enn det konkrete vedtaket, og det vil derfor være nødvendig med uavhengige rettsprosesser.

Tor Mikkel Wara (FrP)

Svar

Tor Mikkel Wara: Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som behandler enkeltsaker etter utlendingsloven og som, sammen med utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon – Landinfo, har kunnskap om sikkerhetssituasjonen i de land det kommer asylsøkere fra. Landinfo bruker svært mange og ulike kilder i sitt arbeid, og de drar også på informasjonsinnhentingsreiser til ulike land. I tillegg til informasjon fra Landinfo kan UDI og UNE bygge på informasjon fra f.eks. FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR), European Asylum Support Office (EASO) og United Nations Assistance Mission in Afghanistan (UNAMA). De følger også med på hva media og andre organisasjoner rapporterer. For informasjon om situasjonen i Afghanistan og UDI og UNEs vurdering av denne viser jeg til UDI, UNE og Landinfos nettsider.
UDI og UNE vurderer situasjonen i de enkelte områdene i Afghanistan nøye, og de vurderer fortløpende om det er behov for endringer i praksis. Det er ikke uvanlig at ulike aktører har ulike syn på sikkerhetssituasjonen i et land, en region eller et distrikt – eller konsekvenser av en gitt sikkerhetssituasjon. En interesseorganisasjon kan derfor vurdere forholdene i Afghanistan og de asylrettslige konsekvensene av forholdene der annerledes enn norske myndigheter. Jeg har full tillit til den jobben utlendingsmyndighetene gjør.
Når det gjelder spørsmålet om myndighetenes forhold til rettsavgjørelser, viser UNE i den konkrete saken til at Høyesterett ikke har konkludert med at den aktuelle familien har behov for beskyttelse eller krav på asyl i Norge. Domstolene har imidlertid slått fast at UNEs opprinnelige vedtak var ugyldig fordi det ikke var vurdert om det forelå en «vesentlig og stabil endring» i sikkerhetssituasjonen på søkernes hjemsted. UNE har nå vurdert saken på nytt og framholder at de i tråd med premissene i Høyesteretts dom 23. mars 2018, også har vurdert om det forelå en «vesentlig og stabil endring» i sikkerhetssituasjonen på søkernes hjemsted.