Skriftlig spørsmål fra Arne Nævra (SV) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1508 (2017-2018)
Innlevert: 04.05.2018
Sendt: 07.05.2018
Besvart: 15.05.2018 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Arne Nævra (SV)

Spørsmål

Arne Nævra (SV): Hvilket faglig grunnlag har statsråden for å sette drift og vedlikehold på Østfoldbanen ut på anbud, når fagforbund og en rekke involverte advarer mot fragmentering av ansvar, og vil han gjennomføre denne privatiseringen uten å ta det til stortinget?

Begrunnelse

Drifts- og vedlikeholdsavdelingen har ca. 2000 ansatte og er i dag en del av kjerne-virksomheten til Bane NOR. Bane NOR har etter instrukser fra den politiske ledelsen i Samferdselsdepartementet, igangsatt en konsekvensstudie for å vurdere mulighetene for å konkurranseutsette og privatisere avdelingen som har det daglige vedlikeholdet av det norske jernbanenettet.
I arbeidet med konsekvensstudien, har Bane Nor i april foreslått at Østfoldbanen skal være en prøvestrekning for privatisering av drift og vedlikeholdsavdelingen.
Petter Gottschalk på BI, professor i ledelse, opplyser at en del bedrifter har begynt å insource igjen og at flere kommer til å gjøre det. Sverige, som har prøvd dette nå i ca. 10 år, har bestemt seg for å innlemme drift- og vedlikeholdsselskapet Infranord tilbake til Trafikvärket, som tilsvarer vårt Bane NOR, for å øke kontrollen over vedlikeholdet for å sikre stabil og robust jernbanedrift.
Jeg spurte statsråden om det samme i muntlig spørretime sist onsdag, men jeg fikk ikke klart svar på dette spørsmålet, muligens pga. for dårlig tid til besvarelse av flere beslektede spørsmål fra meg. Det er viktig at et så sentralt spørsmål for folkevalgte beslutningstakere, fagetatene og de ansatte at dette spørsmålet får et klart svar.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Regjeringen har store ambisjoner for norsk jernbane. Gjennom store investeringer og økt vedlikehold av infrastrukturen samt bedre og tydeligere organisering av oppgaver og ansvar, skal vi gi jernbanens kunder et bedre tilbud og skape spennende arbeidsplasser for jernbanens ansatte.
Bevilgningene har økt kraftig de siste årene, og i perioden 2014-2018 er det i snitt bevilget 22,9 mrd. kr pr. år til jernbanen, mot 14,5 mrd. kr i tilsvarende periode før regjeringsskiftet. I Nasjonal transportplan 2018-2029 legger man opp til fortsatt vekst i jernbanesatsingen. Rundt 45 pst. av investeringene i ny infrastruktur skal gå til jernbanen. Det er også kraftig vekst i vedlikeholdsbevilgningene. Samtidig er det vesentlig for gjennomføring at vi har sterk kostnadskontroll, ser på gode kontraktsstrategier, ser helhet i trafikkavviklingen mv. Vi jobber derfor med løsninger som skal sikre oss best mulig nytte for skattebetalernes penger, til glede for dagens og morgendagens togreisende.
Våren 2015 fikk regjeringen tilslutning til forslagene om en reform i jernbanesektoren, som ble fremlagt i Meld. St. 27 (2014–2015) På rett spor. I stortingsmeldingen uttrykte regjeringen at infrastrukturforetaket gradvis skal konkurranseutsette alle drifts- og vedlikeholdsoppgaver som er egnet for det, så snart rammebetingelsene ligger til rette for det. Regjeringen mener at uansett hvordan konkurranseutsettingen gjennomføres, er det spesielt viktig at infrastrukturforetaket ivaretar en betryggende tilstandskontroll, har aktiv oppfølging av leverandørene og finner arbeidsmodeller som ivaretar akutt feilretting og sikkerhet på en god måte. Det er også Bane NORs ansvar som infrastrukturforvalter at arbeidene gjøres på en måte som ikke svekker sikkerheten ved jernbanen. Stortinget har derfor endret jernbaneloven, nettopp med tanke på å presisere ansvarsforholdene, se prop. 143 L (2015–2016) kapittel 4.3.
Det er Bane NOR som har best oversikt over egen virksomhet. Det er derfor foretaket som utreder når og hvordan drift- og vedlikeholdstjenestene bør konkurranseutsettes. Et viktig formål med økt konkurranseutsetting er å skape grunnlaget for velfungerende leverandørmarkeder som opplever omfanget av det som konkurranseutsettes som forutsigbart.
Ivaretakelse av kompetanse innen de ulike fagmiljøene vil være en kritisk suksessfaktor i en fremtidig konkurransesituasjon. Dagens entreprenører må sikres forutsigbare rammevilkår, slik at deres kompetanse ivaretas også i overgangsfasen. Regjeringen er opptatt av at Bane NOR skal vurdere ulike modeller for hvordan konkurranseutsettingen skal gjennomføres, for å få best mulig tilgjengelighet og kvalitet på en mest mulig effektiv måte.
Jeg viser for øvrig til mitt svar på spørsmål nr. 1478 til skriftlig besvarelse.