Skriftlig spørsmål fra Arild Grande (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1527 (2017-2018)
Innlevert: 08.05.2018
Sendt: 08.05.2018
Besvart: 18.05.2018 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Arild Grande (A)

Spørsmål

Arild Grande (A): I Stoltenberg-regjeringen sin handlingsplan 3 mot sosial dumping (fremlagt mai 2013) ble det lagt frem forslag om å et utvidet HMS-ansvar i konsern og franchisevirksomhet.
Hva har dagens regjering gjort for å følge opp dette punktet som Stortinget slutte seg til?

Begrunnelse

Stoltenberg-regjeringen fremmet 3 omfattende handlingsplaner mot sosial dumping. I handlingsplan 3 var utvidet HMS-ansvar i konsern og franchisevirksomhet et av punktene. Bakgrunnen for saken var en forståelse av at viktige endringer i eier-, organisasjons- og styringsstrukturer har ført til at andre enn arbeidsgiver kan ha påvirkning på virksomheten. Med det følger også et ansvar for å påse at virksomheten etterlever HMS-krav.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: I Meld. St. 2 (2012-2013) (Revidert nasjonalbudsjett 2013) skrev daværende regjering at den ville vurdere forslag om et utvidet HMS-ansvar i konsern og franchisevirksomhet. Noe konkret forslag om dette ble imidlertid aldri sendt på høring eller lagt fram for Stortinget. Myndighetene er på HMS-området opptatt av bidra til at virksomhetene driver et systematisk og forebyggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid og sørger for lovlige arbeidsforhold. Et aktivt og systematisk helse- miljø og sikkerhetsarbeid i virksomhetene er nøkkelen til et godt arbeidsmiljø, og jeg mener det er viktig å ha fokus på tiltak som sikrer dette. Det er samtidig et grunnleggende prinsipp i arbeidsmiljøloven at arbeidsgiveren har ansvaret for arbeidsmiljøet i virksomheten sin. Det er arbeidsgiver selv som skal sørge for et fullt forsvarlig og inkluderende arbeidsmiljø. Dette kravet gjelder fullt ut også for en arbeidsgiver som er franchisetaker. Det er viktig å tydeliggjøre den enkelte arbeidsgivers selvstendige ansvar for HMS i sin virksomhet. Et ansvar for andre enn arbeidsgiveren kan blant annet innebære risiko for ansvarsfraskrivelse for de involverte virksomhetene. Jeg mener det ikke er hensiktsmessig å innføre regler om utvidet HMS-ansvar nå. Dagens system gir fleksibilitet til å møte ulike former for organisering i arbeidslivet, og vil også kunne fange opp eventuelle forsøk på omgåelser av regelverket. Jeg viser her til mitt svarbrev til Stortingets arbeids- og sosialkomite av 3. mai 2018 i forbindelse med behandlingen av representantforslag 204 S (2017-2018) om arbeidsforhold for franchisetakere og ansatte i franchisevirksomheter. Utviklingen på HMS-området er generelt positiv i norsk arbeidsliv, men det finnes fortsatt utfordringer i enkelte næringer. Myndighetene er opptatt av å arbeide sammen med de aktuelle bransjer og næringer for å styrke virksomhetenes systematiske HMS-arbeid. Arbeidstilsynet følger opp virksomhetene gjennom tilsyn og veiledning om det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet. Dette gjøres på ulike måter. Et eksempel er Arbeidstilsynets og andre myndigheters medvirkning i det brede samarbeidet om å redusere skader og ulykker i bygge- og anleggsnæringen, som er kommet i stand etter initiativ fra næringen selv. Et annet eksempel er fra Arbeidstilsynets oppfølging av virksomheter innen varehandelen som er organisert i landsomfattende kjeder. Her ble det gjennomført informasjons- og veiledningsmøter med hovedkontorene før det ble gjennomført tilsyn i et utvalg av butikker over hele landet. Partene i arbeidslivet ble involvert i hele prosessen. Denne framgangsmåten fikk gode tilbakemeldinger. Jeg har tro på slike tiltak som gjennomføres i dialog med alle aktørene i berørte næringer og bransjer.