Skriftlig spørsmål fra Kari Henriksen (A) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:1544 (2017-2018)
Innlevert: 09.05.2018
Sendt: 09.05.2018
Besvart: 18.05.2018 av fiskeriminister Per Sandberg

Kari Henriksen (A)

Spørsmål

Kari Henriksen (A): Leppefiske er regulert gjennom forskrifter som er endret flere ganger de siste årene. Departementets rot med hensyn til regulering av leppefiske har medført store omkostninger for mange. På Sørlandet satset to unge og handlekraftige fiskere på dette i 2017. De investerte i båt og utstyr og ble registrert for leppefiske. På grunn av rotet med forskriftene får de nå ikke fiske likevel.
Er statsråden tilfreds med at flere unge som ville satse på fiskeri, taper store penger, og hvordan vil han legge til rette for flere unge i yrke?

Per Sandberg (FrP)

Svar

Per Sandberg: Fisket etter leppefisk er et ganske nytt fiskeri hvor det har vært en stor og rask utvikling i antall fartøy og fangstkvantum de seneste årene, noe som må ses i sammenheng med havbruksnæringens økende etterspørsel etter rensefisk. Samtidig har det vært mangler i kunnskapsgrunnlaget fordi fisket inntil for få år siden ikke hadde et slikt omfang at det var riktig å prioritere opparbeidelsen av dette kunnskapsgrunnlaget. Det bør derfor ikke overraske noen at det har vært en betydelig utvikling i reguleringen av dette fiskeriet de seneste årene, fra å være et lite og relativt uregulert fiskeri til å være et stort og viktig fiskeri med streng adgangsregulering i 2018.
Fram til og med 2017 var fisket etter leppefisk regulert med en åpen adgangsgruppe, dvs. at det ikke var noen begrensninger på hvor mange som kunne delta i fisket. Dette gjorde det vanskelig for forvaltningen å få kontroll på fisket og bidro utvilsomt til at det ble fisket betydelig mer enn det som var forsvarlig. Jeg offentliggjorde derfor allerede i en pressemelding i mai 2017 at jeg ville vurdere å lukke deltakelsen i fisket fra 2018, for å unngå fortsatt overfiske. Jeg ba Fiskeridirektoratet om å gjennomføre en grundig høringsprosess i løpet av høsten 2017, slik at alle kunne komme med innspill, og vi kunne få på plass nye regler i god tid før fisket starter i juli 2018.
Jeg konkluderte i mars i år med at det var nødvendig å lukke fisket. Dette var en vanskelig avgjørelse, men etter min vurdering var det helt nødvendig både av hensyn til ressursgrunnlaget, og lønnsomheten til fiskerne med adgang i lukket gruppe. Erfaringene fra 2017 hadde vist et betydelig overfiske: Det totale uttaket endte på 27,75 millioner fisk, mens den faglige rådgivningen tilsa et uttak på bare 18 millioner fisk. Jeg har stor forståelse for at innstrammingene kan være krevende for mange aktører som rammes, men på sikt vil dette bidra til mer stabilitet og forutsigbarhet, og dermed sikre inntektsgrunnlaget for de som får lov til å delta.
Det tidligere overfisket av leppefisk gjorde det nødvendig å gjennomføre en ekstra streng lukking for å sikre et tilstrekkelig driftsgrunnlag for de som får adgang til å delta. Det var derfor aldri aktuelt å åpne for alle som investerte i fartøy før mai 2017, da departementet første gang varslet at lukking ville bli vurdert. Jeg kom i stedet fram til at utgangspunktet burde være at fiskerne med størst aktivitet i perioden 2014-2016 skulle få direkte adgang i lukket gruppe, og at en samtidig åpnet for dispensasjoner i en del tilfeller. Dette var etter min vurdering helt i overensstemmelse med den overordnede målsettingen i deltakerloven om å tilpasse fangstkapasiteten til ressursgrunnlaget for å sikre en rasjonell og bærekraftig utnyttelse av de marine ressursene, og derigjennom sikre lønnsomheten for den enkelte fiskeren.
Behovet for en streng lukking kan illustreres ved at antall deltakere i fisket er blitt kraftig redusert fra åpen gruppe i 2017 til lukket gruppe i 2018. På tross av denne reduksjonen har det også vært behov for å redusere fartøykvotene fra 75 000 fisk til 45 000 fisk. Hvis en skulle åpnet for flere deltakere, hadde fartøykvotene blitt ytterligere redusert, noe som hadde gått ut over lønnsomheten på en slik måte at det ikke hadde vært forsvarlig.
Jeg synes det er en helt urimelig påstand når representanten Henriksen påstår at departementet har rotet med leppefiskreguleringene. Hun viser i den forbindelse til at de har blitt endret flere ganger de siste årene, og at det har medført store omkostninger for mange, blant annet unge fiskere.
Det er helt naturlig at nye fiskerier, som fisket etter leppefisk, gjennomgår en betydelig utvikling i antall fartøy og kvantum i løpet av de første årene. Det er i slike situasjoner nødvendig at fiskeriforvaltningen følger ekstra nøye med og utvikler reguleringene fortløpende slik at deltakerlovens formålsbestemmelse om blant annet å tilpasse fangstkapasiteten til ressursgrunnlaget ivaretas best mulig. Det ville ha vært helt uansvarlig av meg ikke å ta grep slik overfisket på leppefisk var i ferd med å utvikle seg.
Så er naturligvis også jeg klar over at de seneste innstrammingene i leppefiskreguleringene har rammet svært mange, både unge og gamle, og særlig de som nylig har startet opp i fisket. Dette er ingen ønskesituasjon, men jeg kan heller ikke se at det foreligger noe godt alternativ hvis vi skal unngå overfiske på bestanden. Det vil alltid være en risiko forbundet med å investere i et helt nytt fiskeri hvor det pågår en kraftig økning i antall deltakere.
Jeg har i hele min ministerperiode har vært opptatt av at det legges til rette for rekruttering til fiskeryrket, og jeg lytter gjerne på innspill til gode løsninger, selv om jeg ikke uten videre kan dele ut flere inngangsbilletter til lukket gruppe i fisket etter leppefisk. Jeg kan i den forbindelse trekke fram at jeg i fjor besluttet å tildele 15 nye rekrutteringskvoter for 2018, en økning fra 10 tidligere år. Jeg vil også foreta en grundig vurdering av mulige forbedringer i innretningen på rekrutteringskvoteordningen for 2019, herunder vurdere om det er rom for egne rekrutteringskvoter i fisket etter leppefisk, men dette må jeg få lov til å komme tilbake til.