Skriftlig spørsmål fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1547 (2017-2018)
Innlevert: 09.05.2018
Sendt: 09.05.2018
Besvart: 23.05.2018 av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø

Marit Knutsdatter Strand (Sp)

Spørsmål

Marit Knutsdatter Strand (Sp): Det er nesten år er 20 år siden Bologna-erklæringen. Internasjonalisering av forskning og forskningsundervisning trengs for å møte framtidas utfordringer.
Hvordan stiller statsråden seg til flere JointPhD programmer der norske universitet samarbeider med utenlandske, og derunder hvor mange joint-Phd utdanninger og incitamenter er iverksatt i dag?

Begrunnelse

Bolognaerklæringen etterlyser mer samarbeid om undervisning og forskning.
Samarbeidsgrader - såkalte joint degrees - er en måte å sikre at det finnes gode og konkrete fagfelt og «saker» å samarbeide om. Samtidig sikrer det at våre studenter internasjonaliserer. Norske universiteter kan blant annet gjennom Joint Degrees, og f.eks. PhD-joint degrees, styrke samarbeidet med utenlandske universiteter.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Jeg er enig med stortingsrepresentanten i at fellesgrader er et av de viktigste virkemidler for internasjonalt samarbeid innen høyere utdanning og det er en målsetting at bruken av dette virkemidlet skal økes. For å lykkes i denne type samarbeid kreves det både god faglig og administrativ kvalitet. Denne type grader tiltrekker seg ofte svært gode studenter og stipendiater, som igjen er med på å heve kvaliteten på studieprogrammet og for institusjonene som deltar. Videre kan norske fagmiljøer som lykkes i å etablere fellesgrader også bli mer attraktive samarbeidspartnere både i forskningsprosjekter og annet utdanningssamarbeid, som for eksempel kunnskapsallianser og strategiske partnerskap. Representanten og jeg deler en forståelse av at internasjonalisering fremmer kvalitet og relevans i norsk høyere utdanning og forskning. Jeg mener det er avgjørende at internasjonaliseringen har sitt utgangspunkt i institusjonelt samarbeid. Fellesgrader er et godt virkemiddel i så henseende. Jeg ser gjerne at flere norske universiteter samarbeider med utenlandske universiteter gjennom et slikt virkemiddel. I tillegg til å utvikle internasjonaliseringsdimensjonen ved den norske institusjonen, bidrar et slikt program også til å bygge bro mellom forskning og utdanning. Dette mener jeg er viktig.
Fellesgrader kan ha ulik struktur. I mitt svar definerer jeg en fellesgrad i henhold til reglene for fellesgrader slik disse fremkommer i § 4- 5 i Forskrift om tilsyn ved utdanningskvaliteten i høyere utdanning. I tillegg til at studieprogrammet skal tilfredsstille standarder og kriterier for akkreditering av studier, skal det tydelig fremgå hvilken institusjon som har ansvar for hvilke deler av programmet, det skal foreligge tilfredsstillende rutiner for utvikling og kvalitetssikring av studiet som helhet og programmet skal utgjøre en samlet helhet spesielt i forhold til nivå og læringsutbytte. Det er viktig at disse kriteriene er oppfylt for at studiet skal være et helhetlig og kvalitetssikret program. Det er ifølge Database for høyere utdanning pr. i dag iverksatt 5 fellesgrader av denne typen. Tre av disse er mellom norske institusjoner, mens de to andre er med utenlandske partnere. Jeg hadde selvsagt sett at dette tallet var noe høyere. Internasjonalisering av utdanning og forskning gjennomsyrer de fleste politiske virkemidlene som er satt ut i live de siste årene i Norge. Dette er viktige initiativer, og jeg setter nå i gang arbeidet med en stortingsmelding om internasjonal studentmobilitet. Internasjonaliseringen av norsk utdanning gjennom f.eks. utgående og innkommende mobilitet blant studenter og ansatte, tilrettelegging av fellesgrader og institusjonelt samarbeid vil være et bakteppe i arbeidet med denne meldingen. Det ligger allerede inne i finansieringssystemet til UH-sektoren økonomiske incitamenter ("belønning") for internasjonalt samarbeid. Som representanten viser til, har vi i Norge allerede for nesten 20 år siden forpliktet oss til dette gjennom Bologna-samarbeidet. Vi investerer tungt i EUs programmer for forskning og utdanning, og vi har etablerte strategier for den norske deltakelsen i begge programmene. I KDs strategi for norsk deltakelse i utdanningsdelen i Erasmus+, er fellesgrader nevnt som et eget prioritert punkt. De tunge økonomiske investeringene vi gjør i forskningssamarbeidet under Horisont 2020 inkluderer også Marie Sklodowska-Curie-aktiviteter som forskerutdanning, karriereutvikling og mobilitet for forskere. Vi har dermed fra myndighetsnivå tilrettelagt i lang tid for etableringen av et rammeverk som gjør det mulig å styrke internasjonaliseringen av norsk forskning og utdanning, bl.a. gjennom fellesgrader, men det er til syvende og sist institusjonene som må iverksette dette selv.