Skriftlig spørsmål fra Emilie Mehl (Sp) til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:1549 (2017-2018)
Innlevert: 09.05.2018
Sendt: 09.05.2018
Besvart: 28.05.2018 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara

Emilie Mehl (Sp)

Spørsmål

Emilie Mehl (Sp): Er statsråden enig med sin statssekretær i at de mange varslene som kommer om den kritiske situasjonen i norske fengsler ikke stemmer med virkeligheten?

Begrunnelse

«I flere norske fengsler blir innsatte med psykiske lidelser isolert over lang tid under kritikkverdige forhold. Ansvarlige myndigheter må iverksette tiltak for å sikre at slike innsatte får et behandlingstilbud og at isolasjonen avbrytes».

Dette er et sitat av Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger på s. 139 i Årsmelding 2017 fra Norges Nasjonale Institusjon for menneskerettigheter.
På TV2.no 7. mai slo hovedtillitsvalgt i Telemark fengsel Ingeborg Kivle alarm om at nedskjæringene i norske fengsler vil få store konsekvenser. Flere år med nedskjæringer har ført til stadig mer innlåsing av innsatte og kutt i rehabiliteringstilbud. Kivle uttalte følgende:
- Vårt samfunnsoppdrag er å hjelpe innsatte til å leve et lovlydig liv i det norske samfunnet. Det mener jeg at vi ikke klarer nå. Vi har folk som har utdanning til å holde [ulike gruppebehandlinger], men på grunn av nedskjæringene er nesten alt dette borte. Fordi vi er færre på jobb, må vi oftere låse folk inn på cella.
I samme sak uttalte lederen i Kriminalomsorgens Yrkesforbund, Knut Arne Svenkerud, at han frykter flere vil begå ny kriminalitet fordi de ikke har fått hjelpen de trenger i fengsel.
Statssekretær Thor Kleppen Sættem svarte til dette:
- Jeg klarer ikke være med på premisset om at innholdet i soningen ikke fungerer. Selvfølgelig fungerer det veldig mye bra der ute.
Tidligere har det kommet flere alvorlige varsler. I desember slo KDI-direktør Marianne Vollan alarm om farlig lav bemanning i norske fengsler, og uttalte at "den meget anstrengte budsjettsituasjonen for 2018 utvikler seg til å bli nærmest uhåndterlig".
Tillitsvalgte og ledelse i fengsler, fagforbund, Sivilombudsmannen, NIM og FN er blant den lange rekken aktører som har kritisert tilstanden i norske fengsler over lang tid. Senterpartiet er alvorlig bekymret for nedskjæringene i norske fengsler som går direkte ut over førstelinja og fører til kritisk lavt bemanningsnivå, økt bruk av innlåsing og isolasjon og dårligere rehabilitering. Det får alvorlige konsekvenser som blant annet større psykiske helseproblemer hos innsatte og økt risiko for gjentakelse etter endt fengselsopphold.

Tor Mikkel Wara (FrP)

Svar

Tor Mikkel Wara: Jeg vil først av alt påpeke at min statssekretær uttalte seg på en annen måte enn den som spørsmålsstiller legger til grunn. Han var gjengitt av TV2 bl.a. på følgende: «Jeg klarer ikke være med på premisset om at innholdet i soningen ikke fungerer. Selvfølgelig fungerer det veldig mye bra der ute.» Det mener jeg er en riktig beskrivelse, og står ikke i motstrid med at det også er rom for forbedringer på mange områder.
Hovedtema i nyhetssaken var følger for kriminalomsorgen av avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen. Oslo Economics i samarbeid med Agenda Kaupang har som kjent gjennomført en analyse av ABE-reformens konsekvenser for kriminalomsorgen, og den konkluderer med at det til og med 2017 ikke er grunnlag for å si at reformen har hatt vesentlige konsekvenser for sikkerhet og tjenestetilbud.
Jeg vil også minne om at bevilgningene til kriminalomsorgen, tross ABE-reformen, har økt merkbart de senere årene. Kriminalomsorgens driftsbudsjett (kap. 430, post 01) har hatt en reell prosentvis økning på 10 pst. fra 2014 til 2017, korrigert for nettoføringsordningen av mva. og endringer i ordning for føring av pensjonsutgifter. Dette har bl.a. bidratt til å få soningskøene kraftig redusert, og at det per 4. mai i år bare var 157 ubetingede dommer i soningskø.
I tillegg til dette, er det gjort store investeringer i nybygging i kriminalomsorgen. Det største enkeltprosjektet er nye Agder fengsel i Froland og Mandal, med til sammen 300 plasser på høy sikkerhet. Kostnadsrammen for prosjektet utgjør til sammen 2 260 mill. kroner (inkl. brukerutstyr) Moderne fengsler gir bedre forhold både for innsatte og ansatte, og ikke minst en større mulighet for et godt innhold i soningen.
Jeg er godt kjent med at mange ansatte i kriminalomsorgen synes driftsbudsjettene er for stramme, noe også min statssekretær sa i det samme intervjuet til TV2. Jeg mener likevel det blir veldig feil å skape et inntrykk av at det ikke også skjer mye bra i kriminalomsorgen for de rundt 5 mrd. kronene som bevilges til sektoren i 2018.