Skriftlig spørsmål fra Nicholas Wilkinson (SV) til helseministeren

Dokument nr. 15:1553 (2017-2018)
Innlevert: 09.05.2018
Sendt: 09.05.2018
Besvart: 23.05.2018 av helseminister Bent Høie

Nicholas Wilkinson (SV)

Spørsmål

Nicholas Wilkinson (SV): NBTS har markert at de helst ikke vil tilby kjønnsbekreftende behandling til mennesker som har mottatt dette andre steder. Helsepersonell som tidligere har hjulpet pasienter tør ikke lengre hjelpe. De er redde for pasientenes utsikter til framtidig behandling og for sine egne lisenser.
Kan helseministeren garantere at pasienter som får hormonbehandling utenfor NBTS ikke i ettertid vil nektes videre behandling kun på dette grunnlaget, og at pasienter dermed kan fortsette hormonbehandlingen?

Begrunnelse

Det er mange leger i Norge som har høy kompetanse på dette feltet og som driver i tråd med internasjonale retningslinjer og medisinske standarder når det kommer til hormonell behandling av transpersoner.
Situasjonen nå er at behandlere og pasienter venter på nasjonale faglige retningslinjer, som kommer til å ta lang tid å få på plass.
Samtidig som NBTS har 6 måneders ventetid mellom hver time tør ikke andre behandlere å gi hormonell behandling.
Mens tiden går er det flere titalls unge transpersoner som går inn i en pubertet som kan traumatisere og skade dem for livet, både fysisk og psykisk. Hormonbehandling kan forhindre skader i påvente av behandling hos NBTS, men mange mister nå muligheten grunnet frykt hos behandlere og pasienter.
I realiteten har vi i dag ikke noe behandlingstilbud for mennesker med kjønnsdysfori i Norge mens de venter på NBTS og nye faglige retningslinjer.
Fram til vi kommer videre håper jeg helseministeren kan sikre at ingen pasienter vil nektes nødvendig helsebehandling de ellers ville hatt krav på kun fordi de har for eksempel har fått hormoner utenfor NBTS. Vi forstår heller ikke hvordan det skal være innenfor dagens regelverk å kunne nekte pasienter behandling de ellers ville hatt krav på dette grunnlaget.
Derfor håper jeg helseministeren kan svare tydelig at ingen pasienter som ellers ville blitt godkjent for behandling skal nektes behandling på denne bakgrunnen, og at pasienter kan fortsette behandlingen sin. Et slikt svar fra statsråden vil umiddelbart hjelpe mange personer med å kunne få behandlingen de trenger mens vi venter på videre framdrift i behandlingstilbudet til transpersoner i Norge.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg er enig med representanten Wilkinson i at det er udekkede behandlingsbehov hos mennesker med kjønnsinkongruens. For barn, unge og voksne som står uten et reelt tilbud er det en stor personlig og helsemessig belastning å ikke bli tatt på alvor og få nødvendig hjelp.
Når det gjelder nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS) har jeg vært tydelig overfor Helse Sør-Øst om at ingen pasienter med behov for hjelp fra spesialisthelsetjenesten skal bli avvist fordi de har mottatt hjelp andre steder. Pasientrettighetene må respekteres. Dette er også Helse Sør-Øst inneforstått med, noe de ga uttrykk for i et møte jeg hadde med dem og Helsedirektoratet om saken 16. april. De er også klar over at regionale helseforetak må sørge for at det finnes tilbud og kompetanse som ivaretar de ulike pasientgruppene på nivåene under den nasjonale behandlingstjenesten.
Manglene i tilbudet på lavere nivåer gjør at den høyspesialiserte behandlingstjenesten på Rikshospitalet i dag blir overbelastet med pasienter som kunne blitt effektivt og forsvarlig hjulpet på et lavere behandlingsnivå. Dette medfører at mange pasienter må avvises og det er forståelig at noen da oppsøker behandlingstilbud utenfor offentlig spesialisthelsetjeneste. Innen man får etablert et adekvat regionalt og lokalt tilbud må den Nasjonale behandlingstjenesten for transseksualisme ha rammevilkår, ressurser og kompetanse tilpasset den økte pasientveksten og endrede behandlingsønsker og -behov. Så forventer jeg også at NBTS finner gode løsninger på å følge opp pasienter som har sett seg nødt til å benytte private tilbud og annen behandling i påvente av å komme i gang eller komme videre med sitt behandlingsløp hos den nasjonale tjenesten.
Når private aktører gir helsehjelp til disse pasientene er det en forutsetning at hjelpen gis i tråd med internasjonale anbefalinger på området og at kravene til faglig forsvarlighet følges i hvert enkelt tilfelle. Jeg legger til grunn at det ved behov opprettes dialog mellom den enkelte tilbyder og NBTS, for å sikre at pasientene får riktig og forsvarlig behandling.
Som representanten Wilkinson kjenner til har det vært utfordringer og forsinkelser både med å utvikle et helhetlig behandlingstilbud i helseregionene og med Helsedirektoratets arbeid med å lage faglige anbefalinger om hva slags hjelp pasientene skal få på ulike nivåer i helsetjenesten. Jeg har stilt tydelig krav om fremdrift i dette arbeidet og ba i møte med Helse Sør-Øst og Helsedirektoratet 16. april om å få en forpliktende tidsplan.
På internettsidene til Helse Sør-Øst ble det i slutten av april lagt ut informasjon om arbeidet med å styrke behandlingstilbudet: https://www.helse-sorost.no/nyheter/behandlingstilbudet-ved-manglende-samsvar-mellom-kjonnsidentitet-og-kropp. Det er nå ute på høring en rapport godkjent av de regionale fagdirektørene om organisering av spesialisthelsetilbudet til mennesker med kjønnsinkongruens. Høringen er åpen og fristen for innspill er 8. juni.
Helsedirektoratet opplyser at de i løpet av juni vil legge fram en plan for hvordan arbeidet med å beskrive de ulike delene av helsetjenestenes ansvar på feltet skal legges opp. Målet er å sikre helhetlige, forutsigbare og gode pasientforløp. Med utgangspunkt i Helsedirektoratets plan og sin egen rapporthøring vil Helse Sør-Øst kunne legge frem en plan for arbeidet som må gjøres i regionene.
Jeg har tydelig uttalte forventninger til at det nå tas reelle, konkrete grep for utvikling av et helhetlig helsetilbud til alle pasienter med kjønnsinkongruens, og vil selvsagt følge nøye med på prosessen også fremover.