Skriftlig spørsmål fra Nina Sandberg (A) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1558 (2017-2018)
Innlevert: 09.05.2018
Sendt: 11.05.2018
Besvart: 23.05.2018 av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø

Nina Sandberg (A)

Spørsmål

Nina Sandberg (A): Hva vil statsråden gjøre for å styrke IKT-kompetansen i Norge?

Begrunnelse

Stortingets Langtidsplan for forskning og høyere utdanning har som mål at innsatsen på muliggjørende teknologier skal trappes opp, og peker spesielt på informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).
«IKT er et fagområde som antas å få stor betydning framover på grunn av de raske teknologiske endringene i samfunnet», slås det helt riktig fast i den nylig lanserte Tilstandsrapporten for høyere utdanning. Likevel avdekker rapporten en bekymringsverdig mangel på satsing for å dekke samfunnets kompetansebehov i møte med digitaliseringsrevolusjonen.
Tallene viser realnedgang i bevilgningene til grunnleggende IKT-forskning, og rapporten konkluderer med at ressurssituasjonen ikke er vesentlig bedret siden et internasjonalt evalueringspanel påpekte at Norge satser alt for lite. IKT-stipendiatene er blitt færre, antall avlagte doktorgrader på feltet har avtatt, og det publiseres ubetydelig mer enn i 2010.
Arbeiderpartiet mener at dette viser at utviklingen går i feil retning. Regjeringen tar ikke de nødvendige, offensive, framtidsrettede grepene. Norge må satse mer på IKT-forskning og digital kompetanse.
Arbeiderpartiet hadde rundt 275 millioner mer enn Høyre- og FrP-regjeringen til IKT-satsing i budsjettforslaget for 2018. Vi foreslo også et nytt IKT-forskningsprogram under Norges forskningsråd på minimum 50 millioner.
I regjeringspartienes statsbudsjett var det dessverre også realnedgang i bevilgningene til forskning, og Arbeiderpartiet etterlyste særlig en større satsing på forskning knyttet til IKT og datasikkerhet, som beklageligvis ble nedstemt.
Vi har derfor foreslått i Stortinget at regjeringen må sørge for at digitalisering og IKT-sikkerhet prioriteres i neste Langtidsplan for forsking og høyere utdanning, for å øke forskningsinnsatsen generelt og IKT-forskningen spesielt.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2018 viser at bevilgningene til grunnleggende IKT-forskning har hatt en svak utvikling over en tiårsperiode fram til 2016. Tallene bygger på rapportering fra Norges forskningsråd (NFR) og indikatorer for hvordan universitetene og høyskolene disponerer sin rammebevilgning. Denne utviklingen gjelder grunnleggende IKT-forskning. Dersom vi ser på den samlede FoU-investeringen til IKT, finner vi en realvekst i perioden 2005-2015. En av årsakene til dette er Skattefunnordningen der IKT er det viktigste temaområdet. I perioden 2013-2015 økte blant annet næringslivets IKT-relaterte FoU-investeringer med 1,7 milliarder kroner, jf. Forskningsbarometeret 2018. I 2015 var det samlet over 14 milliarder kroner i driftsutgifter til IKT-relatert FoU, hvorav næringslivet stod for 86 prosent. Tilstandsrapporten for høyere utdanning viser at antall ansatte som driver med grunnleggende IKT-forskning er omtrent det samme i 2016 som i 2010. Stipendiatene er blitt færre, mens det er blitt flere postdoktorer, forskere og førsteamanuenser/professorer. Regjeringen tildelte i 2017 145 stillinger som særlig skal gå til fagmiljøer innenfor realfag, teknologi og profesjonsfag. 16 av stillingene var øremerket IKT-sikkerhet. I budsjettet for 2018 er det ytterligere øremerket 22 nye rekrutteringsstillinger i IKT, med særlig vekt på IKT-sikkerhet og kryptologi. I RNB 2018 har regjeringen foreslått ytterligere 15 millioner kroner som skal gå til å øke antallet personer med høy forskerkompetanse i kryptologi og IKT-sikkerhet. På utdanningsområdet vil regjeringens satsing fra 2016 gi et årlig økt opptak på 1500 studenter i IKT som fullt opptrappet til sammen medfører 5900 flere IKT-studenter.
Regjeringen har bedt om at institusjonene prioriterer IKT-sikkerhet ved bruk av studieplassene.
Til sammen vil oppbyggingen av flere rekrutteringsstillinger og studieplasser de siste årene bidra til at universiteter og høyskoler tilsetter flere fagpersoner og slik kan utvikle større og mer robuste fagmiljøer i IKT. Dette vil på sikt gi økt forskningsaktivitet innenfor IKT-området. Regjeringen vil til høsten 2018 legge fram en revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning. IKT i forskning og utdanning vil være et sentralt tema. Vi har fått mange innspill fra sektoren til dette arbeidet, blant annet i et toppmøte om forskning og høyere utdanning som statsministeren arrangerte i februar 2018. I innspillene blir økt grunnleggende teknologisk forskning, særlig på IKT-området, og økt utdanningskapasitet innen IKT og IKT-relevante fag, vektlagt. Automatisering, robotisering og kunstig intelligens er eksempler på tematiske områder som mange mener bør sterkere inn i revidert plan. Teknologiske løsninger, dersom de skal fungere godt, krever at de humanistiske, samfunnsvitenskapelige og juridiske perspektivene er godt integrert. Vi må derfor ta utgangspunkt i samfunnsutfordringene vi skal møte og vi trenger en tverrfaglig tilnærming til hvordan vi møter dette ved hjelp av teknologi. Norge må lykkes med økt digitalisering i arbeidslivet og samfunnet for å sikre fortsatt verdiskapning og bedre velferd. Hvordan regjeringen konkret skal bidra, må jeg få komme tilbake til i forbindelse med revideringen av langtidsplanen og i de årlige statsbudsjettene. Jeg ser fram til at vi kan få bred og god debatt om hvordan vi følger opp representanten Nina Sandbergs ønske om å styrke IKT-kompetansen i Norge.