Skriftlig spørsmål fra Willfred Nordlund (Sp) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:1566 (2017-2018)
Innlevert: 11.05.2018
Sendt: 14.05.2018
Besvart: 22.05.2018 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

Willfred Nordlund (Sp)

Spørsmål

Willfred Nordlund (Sp): Kan statsråden gi en utfyllende faglig begrunnet vurdering av hva forskjellen mellom en "beredskapsbase" slik denne defineres i LTP og "en forsterkningsbase for alliert mottak" vil kunne innebære innholdsmessig, driftsmessig og kostnadsmessig og finnes der slike ulike basedefinisjoner i NATOs planverk i dag av denne karakter eller vil det komme i fremtiden?

Begrunnelse

Det vises til svar på mitt spørsmål av 22.01.2018, Dokument nr. 15:752 (2017-2018), på Stortingets hjemmeside.
Videre ble en BEREDSKAPSBASE definert slik i langtidsplanen for forsvaret som ble behandlet i 2016:

"Å beholde en base som beredskapsbase innebærer at Forsvaret viderefører nødvendig infrastruktur for egne og eller allierte operasjoner i krise og væpnet konflikt, uten at norske avdelinger er stasjonert der i fredstid."

11.05.2018 uttaler Jonas Gahr Støre dette til Vol.no "- Det vi går inn for er en forsterkningsbase for alliert mottak. En forsterkningsbase har et annet omfang til en lavere kostnad enn det en beredskapsbase har. Kjernen er fortsatt å ha en operativ flystripe på Andøya."
Det fremkommer som om det er forvirrelse rundt basebegreper og hvordan man skal løse behovet for alliert mottakskapasitet lenge før svaret på oppdraget statsråden refererte til i Dokument nr. 15:752 (2017-2018) er fremlagt. I et gradert brev flere medier har fått tilgang til og referert deler av står det "Etter saneringen (av) den militære infrastrukturen ved Bodø lufthavn, og på grunn av kapasitetsbegrensninger ved Evenes og Bardufoss vil Andøya i fremtiden være den viktigste basen for å understøtte allierte forsterkninger på NATOs nordflanke".
Det kan fremkomme som om enkelte tror at merknaden til vedtaket fra november 2016: "Komiteen ber regjeringen vurdere Andøya test Centers eventuelle infrastrukturbehov. Som et minimum må Andøya flyplass opprettholdes også etter 2020, med en rullebanelengde som gjør det mulig for ATC å basere sin drift på at store fly fortsatt kan lande på Andøya." er det samme som en "forsterkningsbase for alliert mottak" da flystripens lengde i dag i utgangspunktet skal bevares mens øvrig militære anlegg med unntak av Etterretningstjenesten ble forutsatt sanert.

Frank Bakke-Jensen (H)

Svar

Frank Bakke-Jensen: Jeg viser til brev fra Stortingets president av 14. mai 2018 med spørsmål fra stortingsrepresentant Willfred Nordlund om forskjellen mellom en «beredskapsbase» og en «forsterkningsbase for alliert mottak».
Gjennom langtidsplanen for forsvarssektoren (Prop. 151 S (2015–2016)) søker regjeringen å etablere en økonomisk bærekraftig base- og støttestruktur som er tilpasset den operative strukturen. Ved å effektivisere base- og støttestrukturen flytter regjeringen nødvendige ressurser fra base- og støttestrukturen til operativ virksomhet.
Regjeringen legger til grunn en tilsvarende nøktern tilnærming til behov generert av allierte forsterkninger. I Prop. 151 S (2015–2016) er begrepet «beredskapsbase» tillagt en betydning hvor nødvendig infrastruktur for egne og/eller allierte operasjoner i krise og væpnet konflikt videreføres. En slik videreføring av infrastruktur gir en betydelig merkostnad til drift og vedlikehold. En «forsterkningsbase» er en landingsplass som er utpekt for mottak av allierte styrker. Dette innebærer et lavere ambisjonsnivå enn for en beredskapsbase og at fredstidsdriften på basen blir lagt ned. Allierte forsterkningsstyrker må selv bringe med seg det som er nødvendig for å kunne operere styrkene sine.
Forsvaret arbeider med å beskrive hvordan ulike flyplasser og lufthavner best kan bli utnyttet ved alliert forsterkning av Norge. Som jeg har vært klar på tidligere vil alle flyplasser og lufthavner kunne spille en rolle i en totalforsvarssammenheng. Arbeidet vurderer både nasjonale planer og NATOs, herunder amerikanske, forsterkningsplaner for Europa.
Dette arbeidet vil også definere og tydeliggjøre begrepene, sammenstille disse med eksisterende NATO-definisjoner og definere ambisjonsnivå for de enkelte kategorier av flyplasser/lufthavner. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med status i dette arbeidet.