Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1577 (2017-2018)
Innlevert: 14.05.2018
Sendt: 15.05.2018
Besvart: 23.05.2018 av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Når skal mulighetsstudien gjennomføres og hva er dens konkrete mandat utover formuleringene gitt i regjeringsplattformen, og når og hvordan skal utdanningsinstitusjonene selv få uttale seg om og ta del i utformingen av UH-sektorens fremtidige styringsmodell?

Begrunnelse

I regjeringsplattformen utgått av H, Frp og V står det at regjeringen vil «[t]a initiativ til en mulighetsstudie for å se på ulike tilknytningsformer for universitets- og høyskolesektoren, som for eksempel foretaksmodellen» (s. 62).
6.3.2018 kom det også et brev fra Kunnskapsdepartementet vedrørende «forenkling og forbedring av rammeverket for universiteter og høyskoler», som synes å danne grunnlaget for den planlagte mulighetsstudien.
Prosessen for mulighetsstudien, og følgelig regjeringens uttalte mål om å implementere foretaksmodellen i UH-sektoren, synes uklar. Det er vanskelig å se hva som er hensikten bak en slik mulighetsstudie - utover at denne skal berede grunnen for å innføre foretaksmodellen i høyere utdanning. I motsetning til en vanlig høring, vil dessuten ikke en slik mulighetsstudie gi de ansatte i UH-sektoren anledning til å uttale seg om konsekvensene av regjeringens politikk.
Denne fremgangsmåten er uheldig og lite demokratisk: I stedet for en kritisk vurdering av rammeverket for universiteter og høyskoler som tar utgangspunkt i de problemene som faktisk finnes mht. uforutsigbarhet, demokratiunderskudd og lignende, lanseres foretaksmodellen allerede i utgangspunktet som eneste konkrete løsningsalternativ.
Det finnes mange og gode argumenter mot regjeringens alternativ. Foretaksmodeller er generelt innrettet mot å gi institusjonene frihet til å tilpasse seg markedet og økonomiske insentiver. Økt markedstilpasning passer dårlig for universitetenes virksomhet, som er basert på fri forskning. Markedstilpasning og konkurranseutsetting vil føre til større press på at forskningen skal kunne forsvares i et økonomisk nytteperspektiv. Innføringen av en foretaksmodell vil dermed føre til at forskningen blir mer ufri.
Ledelsen ved både UiO og UiB har allerede uttalt seg kritisk til foretaksmodellen (jf. høringsuttalelsen fra universitetsstyret ved UiO og brev fra universitetsledelsen ved UiB); NSO har på sitt landsmøte vedtatt en resolusjon hvor de går imot foretaksmodellen med henblikk på de negative konsekvensene denne vil ha for studenter; og en rekke akademikere har uttalt sin misnøye i den offentlige debatten (se f.eks. signert opprop fra 84 akademikere i Aftenposten 1.5.2018 eller opprop på nett «Nei til foretaksmodellen» som i skrivende stund har 947 signaturer).

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Regjeringen er opptatt av at universiteter og høyskoler skal ha gode rammebetingelser, og at sektoren skal være hensiktsmessig organisert, med høy grad av akademisk og institusjonell frihet. Regjeringens politiske plattform slår fast at det skal gjennomføres en mulighetsstudie for å vurdere hvordan man kan oppnå mer uavhengige institusjoner, og at tilknytningsform kan være et virkemiddel. Akademisk frihet er grunnleggende for høyere utdanning og forskning. Det er lovfestet at universiteter og høyskoler skal fremme og verne akademisk frihet. De skal sørge for åpenhet om resultater fra vitenskapelig arbeid, og legge til rette for at ansatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten. Institusjonene har styrer, som er ansvarlige for strategiutvikling og måloppnåelse. Det er utviklet en hensiktsmessig styringsmodell som i stor grad baserer seg på dialog og tillit, men som likevel innebærer en del begrensninger i autonomi. Tilliten i modellen hviler for eksempel på at den til enhver tid sittende regjering respekterer begrensningene i egen makt til å instruere institusjonene. Det kan også være behov for å se på modeller eller tiltak innenfor forvaltning og investeringer i bygg og infrastruktur. Og det er en kjensgjerning at det har skjedd store strukturendringer i sektoren de siste årene. Dette er noen av grunnene til at jeg mener det er fornuftig å diskutere alternativer til dagens organisering. Regjeringen ønsker en kunnskapsbasert utvikling, og et godt grunnlag for diskusjoner og vurderinger. En mulighetsstudie vil bidra til dette. Jeløya-plattformen trekker frem foretaksmodellen som ett eksempel, men en mulighetsstudie bør for eksempel også utrede og vurdere om det er mulig å videreutvikle forvaltningsorganmodellen for å gi institusjonene økt autonomi. Det er altså feil som representanten Moxnes legger til grunn i sitt spørsmål, at regjeringen har et uttalt mål om å implementere foretaksmodellen i UH-sektoren. Jeg går inn i dette arbeidet med åpent sinn, og har ikke konkludert. En mulighetsstudie, der man ser på flere alternativer, innebærer ingen beslutninger i seg selv. Slike beslutninger, enten de innebærer endringer, justeringer eller å beholde dagens organisering, må komme i etterkant og etter en god prosess. Jeg har registrert at spørsmålet om mulighetsstudien har engasjert mange. Det er viktig at bekymringer og motforestillinger kommer frem og blir hørt og diskutert. Mange, både institusjoner og personer, deltar allerede i debatten. Det syns jeg er utelukkende positivt. Mitt ønske for debatten framover er at den forholder seg til realitetene i det regjeringen legger fram. Å basere konklusjoner på et solid kunnskapsgrunnlag er et viktig akademisk ideal. Jeg mener at en mulighetsstudie hvor ulike alternativer med sikte på å gi universitetene og høyskolene økt autonomi, blir vurdert, diskutert og deretter gjenstand for konklusjon, bør være godt i tråd med dette. Jeg har ennå ikke tatt stilling til hvordan en mulighetsstudie bør gjennomføres, eller hvilken oppfølging en slik studie skal få. Jeg ønsker en god prosess for å få frem utfordringer i dagens modell og hvilke muligheter som ligger for å styrke institusjonene. En god dialog med universitets- og høyskolesektoren og andre interessenter vil være helt sentralt i et slikt arbeid.