Skriftlig spørsmål fra Olemic Thommessen (H) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1579 (2017-2018)
Innlevert: 14.05.2018
Sendt: 15.05.2018
Besvart: 24.05.2018 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Olemic Thommessen (H)

Spørsmål

Olemic Thommessen (H): Ifølge avisen GD 9. mai har deltakere fra introduksjonsprogrammet som skal opp til eksamen i helsefag på Lillehammer fått avslag på søknad om en time lengre eksamen.
Mener statsråden dette er en god praksis i tråd med Opplæringslovens intensjoner?

Begrunnelse

Karriere Oppland har tilrettelagt et tilbud som lar deltakere ved introduksjonsprogrammet ta fagbrev eller studieforberedende. Voksenopplæringen står for undervisning og bistår med praktisk tilrettelegging slik at flere kommer raskere i aktivitet. Ettersom alle elvene ikke har norsk som førstespråk har voksenopplæringen søkt om utvidet eksamenstid når elevene skal opp til fagbrev. Mange bruker ordbok på eksamen, og en ekstra time hadde gitt flere sjansen til å vise frem alt de har lært og en større sannsynlighet for at de ville bestått eksamen.
Så langt har de fått avslag på søknadene om å ha en time ekstra lengre eksamen, og begrunnelsen voksenopplæringen har fått er fylkeskommunens økonomi. I henhold til opplæringslovens § 3 - 32 har elever som skal ta eksamen rett til å få eksamenssituasjonen tilrettelagt slik at de får vist sin kompetanse. Det fremstår her som praktiseringen er i strid med forskriftenes intensjoner.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: I norsk skole bruker vi eksamen for å vurdere eksamenskandidatenes kompetansenivå. Vi ønsker en eksamenssituasjon som sikrer at kandidatene får vist kompetansen sin ut fra kompetansemålene i læreplanen. Noen elever har behov for særskilt tilrettelegging av eksamenssituasjonen for at de skal klare det. Dette skal de få så lenge tilretteleggingen ikke fører til at eleven får en fordel framfor andre elever som ikke har særskilt tilrettelagt eksamen eller at kompetansemålene reelt sett ikke prøves. Det er regler om dette i forskrift til opplæringsloven § 3-32 og § 4-25 og forskrift til friskoleloven § 3-30. Reglene legger opp til lokalt handlingsrom og individuelle vurderinger. Samtidig er det viktig at reglene praktiseres slik at elevene ikke opplever usaklige forskjeller avhengig av hvor i landet de bor eller hvilken eksamen de skal opp i. Elever som ønsker særskilt tilrettelegging må søke om dette. Beslutningen er et enkeltvedtak som de kan klage på hvis de er misfornøyd med avgjørelsen.
All tilrettelegging skal være basert på den enkelte elevens behov. Eksempler på tilrettelegging er å få lest opp eksamensoppgaven, bruk av ordrettingsprogram, eget rom eller hvilerom. Det vanligste er nok likevel det tiltaket som stortingsrepresentanten nevner; utvidet tid. Tiltakene må være egnet til å avhjelpe elevens konkrete behov. I vurderingen av hvilken særskilt tilrettelegging som skal gis, vil både økonomiske og praktiske hensyn kunne trekkes inn. En time ekstra eksamenstid skal likevel ikke avslås med henvisning til økonomi.
Jeg kan ikke gå inn i enkeltsaker eller vurdere en skoleeiers praksis basert på den informasjonen jeg fikk i møtet, som det også refereres til i medieoppslaget. Jeg forutsetter at fylkeskommunen har gjort en konkret vurdering av de søknadene som er kommet. Utfordringer den enkelte eleven har med eksamensspråket kan avhjelpes gjennom de vanlige hjelpemidlene som elevene har på eksamen, blant annet å bruke ordbøker og at de får bruke datamaskin. Det er også mulig å endre eksamensform så sant det ikke fører til at skriftlige, muntlige eller praktiske ferdigheter som fremgår av kompetansemålene, ikke blir prøvd. Men det er altså mulig å be om å få innvilget forlenget tid på grunn av helseproblemer og språkvansker som skyldes f.eks. dysleksi. I det enkelte tilfelle skal det alltid gjøres konkrete vurderinger. På generelt grunnlag vil jeg påpeke at tilretteleggingen skal avhjelpe sykdom, skade, funksjonshemming e.l., ikke manglende kompetanse i fag.
Jeg mener vi må holde fast ved selve grunnplanken i begrunnelsen for eksamen, nemlig at den skal prøve kandidatens kompetanse i faget. Vi må være trygge på at de elevene som har bestått en eksamen og skal videre i sitt utdanningsløp eller arbeidsliv faktisk har et visst kompetansenivå. Jeg mener dagens regler representerer en god balanse mellom eksamens funksjon og hensynet til at noen kandidater trenger særskilt tilrettelegging. Jeg ser derfor ikke nå behov for å endre regelverket, men jeg vil vurdere om det finnes andre tiltak som kan være til hjelp for deltagere i introduksjonsprogrammet som ønsker å ta fagbrev. Jeg vil dessuten oppfordre skoleeiere til å ha i mente at eksamen er svært viktig for elevene og at intensjonen er at de skal få mulighet til å vise seg fra sin beste side på eksamensdagen.