Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1591 (2017-2018)
Innlevert: 15.05.2018
Sendt: 16.05.2018
Besvart: 25.05.2018 av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): En form for fellesgodefinansiering har vært tema flere ganger i Lofoten. Men Lofotrådet har fått avslag på et nasjonalt prøveprosjekt i Lofoten med turistskatt. Forslaget om statlig ordning har òg fått tommelen ned.
Hvis dette ikke er svaret på hvordan løse utfordringen for steder med store turststrømmer blir spørsmålet, hva ministeren mener er svaret?

Begrunnelse

Utfordringene er store for små kommuner, ikke bare i Lofoten, dèt håper jeg han er enig med meg i.
Like sikkert som kalenderen viser oss at vi snart er kommet til sommersesong i det vakre øyriket Lofoten, like sikkert er det at debatten om utfordringen turismen fører med seg i øyriket kommer. Det eneste unntaket er at i år har debatten startet før selve sommersesongen har startet.
Det er beretninger om mye søppel, ekskrementer og toalettpapir i naturen og eksempler med telting på kirkegårder som særlig blir debattert, men også behov for klopping av stier, slitasjen på naturen er enkelte områder betydelig, tilrettelegge parkeringsplasser, kort sagt; behovet for infrastruktur for å håndtere turiststrømmen.
Kommunene føler seg ganske maktesløse, behovet for tilrettelegging er større enn 6 små kommuner kan klare å håndtere økonomisk.
Nordland Fylkeskommune gjør nå et arbeid med et prosjekt om besøksforvaltning. Fylkeskommunen har òg nylig vedtatt å bevilge nesten 4 mill. til toalett og avfallsbokser på åtte steder i Lofoten. Dette er gode bidrag, men ikke nok til å møte utfordringene. Jeg er redd debatten om utfordringene vil komme også denne sommeren på tross av dette bidraget.

I forbindelse med Stortingsmeldingen om reiseliv hadde Destination Lofoten, Lofotrådet, Lofoten Turlag og Lofoten Friluftsråd et innspill hvor to alternativer regionen ønsket seg ble konkretisert.
1) Turistskatt/Fellesgodefinansiering
2) Statlig tilskuddsordning der regionene med særlig stort trykk på naturkvaliteter kan søke om midler til tilrettelegging og informasjon.
Begge forslagene kom for å sikre fellesgoder og naturkvaliteter.
Ingen av forslagene fikk særlig gehør hos den forrige næringsministeren.

For SV er det slik at vi mener små kommuner i områder med mye turisme får et stort ansvar for å legge til rette for infrastruktur for besøkende istedenfor å ta seg av innbyggernes behov for barnehage, skole og helsetrengende. Vi mener det er en offentlig oppgave å hjelpe til å bygge opp næringen som ved siden av fiskeri og oppdrett skaper størst verdier og arbeidsplasser i regionen.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Et økt antall turister gir muligheter for vekst og verdiskaping i reiselivsnæringen. Samtidig medfører det også noen utfordringer. En av disse er belastningen mindre lokalsamfunn opplever med store turiststrømmer i deler av året, som sommersesongen, og mangel på tilstrekkelig produksjon av fellesgoder for å håndtere et stort antall turister i slike perioder.
Som kjent mener regjeringen at innføring av en spesifikk turistskatt ikke er en hensiktsmessig løsning for å håndtere produksjon av lokale fellesgoder. Norge har et høyt kostnadsnivå, og vi mener at en turistskatt vil påføre reiselivsnæringen ekstra kostnader, som vil kunne svekke næringens konkurranseevne. I tillegg kommer administrative kostnader ved å kreve inn en slik skatt. Vi har beskrevet dette nærmere i vår reiselivsmelding, som vi la frem for Stortinget våren 2017.
Staten bidrar til å finansiere flere fellesgoder knyttet til reiseliv, med utgangspunkt i nasjonale behov og utfordringer på området. Regjeringen prioriterer tiltak med nytteverdi for en bred del av norsk reiselivsnæring, som markedsføring av Norge som reisemål, reiselivsforskning og større infrastrukturtiltak som Nasjonale Turistveger og Nasjonale Turiststier.
For lokale utfordringer knyttet til finansiering av fellesgoder finnes det mer målrettede og kostnadseffektive løsninger enn nye særskatter. Utgangspunktet bør være at de som tjener på eller har nytte av et gode, også bidrar til å finansiere det. Mange norske reisemål lykkes i å finansiere fellesgoder og bli mer attraktive gjennom lokale samarbeid, der både kommuner, regioner, næringsliv og frivillige deltar. Jeg har registrert at det også i Lofoten og i regionen for øvrig samarbeides bredt om reiseliv. Engasjementet og aktiviteten fremstår som stort, både blant private og offentlige aktører, som har betydelig fokus på besøksforvaltning. Jeg er derfor optimistisk til at lokale aktører vil lykkes i å finne felles løsninger på lokale utfordringer.
Regjeringen har gjennom incentivordningen for restrukturering av reisemålsselskapene i Norge innvilget støtte på om lag 16 mill. kroner til ulike restruktureringsprosesser. Et av målene bak restruktureringen i færre og større reisemålsselskaper var å styrke næringens evne til å løse felles utfordringer i reiselivet, som bl.a. nettopp fellesgodefinansiering. Hoveddelen av omstruktureringen er nå avsluttet, og den nye strukturen gir næringen et godt utgangspunkt for å koordinere en felles innsats bedre. Regjeringen vil etter en tid evaluere hvilke effekter den nye strukturen har hatt for å løse utfordringer knyttet til fellesgoder lokalt.