Skriftlig spørsmål fra Elise Waagen (A) til eldre- og folkehelseministeren

Dokument nr. 15:1597 (2017-2018)
Innlevert: 15.05.2018
Sendt: 16.05.2018
Besvart: 04.06.2018 av eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen

Elise Waagen (A)

Spørsmål

Elise Waagen (A): Hvilke nye tiltak vil eldre- og folkehelseministeren iverksette for å snu utviklingen med økende forskjeller i helse?

Begrunnelse

15. mai la Folkehelseinstituttet frem Folkehelserapporten: Helsetilstanden i Norge 2018 som beskriver vår felles helsetilstand, status og utvikling. I rapporten viser Folkehelseinstituttet at helseforskjellene øker og at de sosiale helseforskjellene i Norge er større en i flere andre europeiske land. Utviklingen går i feil retning. Situasjonen krever en handlingskraftig og effektiv folkehelsepolitikk.

Åse Michaelsen (FrP)

Svar

Åse Michaelsen: Det er bred politisk enighet om de nasjonale målene for folkehelsepolitikken. Norge skal være blant de tre landene i verden med høyest forventet levealder. Målet skal nås gjennom å redusere tidlig død og utjevne sosiale helseforskjeller. Befolkningen skal få oppleve flere leveår med god helse, trivsel og reduserte helseforskjeller. Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. Det er enighet om at en oppdatert beskrivelse av befolkningens helsetilstand og status for arbeidet med å nå folkehelsemålene skal legges fram for Stortinget som melding hvert fjerde år.
Det som påvirker folkehelsen, herunder forskjell i helsen, er påvirket av en rekke forskjellige faktorer som inntekt, utdanning, god omsorg og et trygt oppvekstmiljø, økonomi, kultur og miljø. Tiltak for å motvirke sosiale helseforskjeller krever derfor innsats på tvers av ulike sektorer.
Skal det være mulig å utjevne sosiale helseforskjeller gjennom tiltak på tvers av ulike sektorer må vi ha oversikt om hva som er viktig for helsen, og følge med på utviklingen gjennom gode indikatorer. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utvikle slike indikatorer i nært samarbeid med andre statlige direktorater og fagmiljøer. Basert på disse indikatorene utgir Helsedirektoratet, i samarbeid med andre direktorater, en folkehelsepolitisk rapport. Rapporten presenterer en oversikt over utviklingstrekk i samfunnet som påvirker befolkningens helse og helsefordelingen. Etter folkehelseloven skal Helsedirektoratet følge med på forhold som påvirker folkehelsen og bidra til å iverksette nasjonal politikk på folkehelseområdet. Det er særlig viktig å følge med på områder som lar seg påvirke gjennom politiske veivalg og prioriteringer. Dette gir oss et solid utgangspunkt for fremtidig folkehelsepolitikk.
Indikatorene som er utarbeidet kan også brukes til å oppfylle folkehelselovens krav om å vurdere konsekvenser for befolkningens helse i statlig virksomhet. Dette gir et bedre grunnlag for å sikre målet om en samfunnsutvikling som fremmer helse og utjevner sosiale helseforskjeller. Siden årsakene til sosiale helseforskjeller er sammensatte og tverrsektorielle, og at mange faktorer har betydning gjennom hele livsløpet, er det nødvendig å kontinuerlig integrere dette i politikkutviklingen over tid og på tvers av sektorer.
Folkehelsepolitikken legger til grunn et rettferdighetsperspektiv. Det er tverrpolitisk enighet om at alle mennesker har samme moralske verdi, vi er likeverdige. Videre ligger det en verdi i at vi skal ha like muligheter. Helse er en grunnleggende faktor som påvirker muligheter til goder som inntekt, sosial kontakt, og selvrealisering; i tillegg til at god helse er en verdi i seg selv. Folkehelsemeldingen - Mestring og muligheter (Meld. St 19 (2014-2015)), legger vekt på et mestringsperspektiv i folkehelsepolitikken.
Regjeringens mål er at alle barn og unge skal få en trygg og god oppvekst og en skolegang med muligheter for alle. For å gi riktig hjelp til riktig tid kreves ofte tverrfaglig innsats. Samordning sentralt kan gjøre det enklere å samarbeide lokalt. Under ledelse av Kunnskaps- og integreringsdepartementet samarbeider flere departementer og direktorater for å fjerne hindringer i regelverk, samordne tiltak og virkemidler og gjøre mer av det som virker. 0-24 samarbeidet skal avdekke felles utfordringer og tilrettelegge for bedre tjenester og mer helhetlig innsats for barn og unge under 24 år.
I dag er det for eksempel for stor variasjon mellom skolene i hvor ofte og godt de samarbeider med blant annet helsetjenesten. Andre kommunale tjenester har i dag plikt til å samarbeide med skolen, men skolens plikt har ikke vært like tydelig. I et nytt lovforslag får nå skolene plikt til å samarbeide med relevante kommunale tjenester om vurdering og oppfølging av barn med vansker. Målet er å bygge et sterkere lag rundt barn og unge som gjør at de kan få bedre hjelp når de trenger det.
Alle barn og unge må gis muligheter til mestring og utvikling. Det omfatter gode levekår, god omsorg og trygge oppvekstforhold som fremmer psykisk helse, muligheter for sunt kosthold og fysisk aktivitet i barnehager og skoler, og tobakksfrie omgivelser. Grunnlaget for god helse og gode helsevaner legges tidlig og får betydning gjennom hele livsløpet.
I forbindelse med den igangsatte fornyelsen av fagene i skolen, har regjeringen besluttet å prioritere tre tverrfaglige temaer. Ett av disse er folkehelse og livsmestring, som blant annet handler om å gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse. Aktuelle områder innenfor temaet er blant annet fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn, rusmidler, mediebruk, og forbruk og personlig økonomi. De tverrfaglige temaene skal være en del av fagene der det er relevant.
Regjeringen vil fortsette å arbeide målrettet mot fattigdom. Fattigdom påvirker helse, utdanningsmuligheter og sosialt liv. Regjeringens førsteprioritet i sosialpolitikken er derfor å bekjempe fattigdom og særlig blant barnefamilier. Trygg og god omsorg, og gode barnehager og skoler er grunnleggende for å sikre like muligheter og gode levekår for alle.
Barn som vokser opp i familier med lav inntekt må gis muligheter for utvikling, tilhørighet og deltakelse. Regjeringen vil derfor styrke innsatsen rettet mot barn som vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt. En viktig del av utjevningen er å bekjempe fattigdom gjennom arbeidsrettede tiltak og en helse- og sosialpolitikk som gjør at færre faller utenfor.
Regjeringen vil videreføre redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid i barnehage for barn av foreldre med lav inntekt. Vi vil arbeide for sosial deltakelse for barn og unge og støtte frivillige organisasjoner som driver med sosial inkludering i lokalsamfunnet. Regjeringen vil følge opp Fritidserklæringen, samarbeidet mellom regjeringen, KS, idretten og frivillig sektor om å arbeide målrettet for at alle barn, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon skal få delta jevnlig i minst en fritidsaktivitet samen med jevnaldrende.
Utjevning av sosiale helseforskjeller er viktig for denne regjeringen. At vi ser en økning i sosiale helseforskjeller målt i utdanning bekymrer meg. Derfor vil tiltak for utjevning av sosiale helseforskjeller være en viktig del av folkehelsemeldingen som Stortinget får til behandling neste år. Regjeringen vil også legge frem en stortingsmelding om ulikhet.

I Jeløya-plattformen står det bl.a. at:

«Selv om folkehelsen i Norge generelt er god og levealderen høy, er sosiale forskjeller i helse og levekår fortsatt en utfordring. Regjeringen vil legge til rette for god helse og gode levekår for å gi bedre muligheter for alle.»

Folkehelserapporten som Folkehelseinstituttet la frem 15. mai, er bestilt av Helse- og omsorgsdepartementet som grunnlag for ny folkehelsemelding. Denne gir en statusoversikt over i befolkningens helse, herunder utvikling når det gjelder ulikhet i helse. I tillegg til denne rapporten vil Helsedirektoratet legge frem en rapport 1. juli i år som vil inneholde en oppsummering av status for folkehelsearbeidet i Norge, samt anbefalinger for videre arbeid. Jeg gjennomfører nå i tillegg en rekke innspillsmøter rundt i landet som innspill til meldingen. Basert på disse ulike innspillene får vi et godt grunnlag for å utvikle folkehelsepolitikken videre, herunder en politikk for utjevning av sosiale ulikheter i helse.