Skriftlig spørsmål fra Arild Grande (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1598 (2017-2018)
Innlevert: 15.05.2018
Sendt: 16.05.2018
Rette vedkommende: Kommunal- og moderniseringsministeren
Besvart: 28.05.2018 av kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland

Arild Grande (A)

Spørsmål

Arild Grande (A): Hvilke andre tiltak har regjeringen til vurdering som gjør at det ikke lenger er behov for et seriøsitetsregister som foreslått i byggenæringens rapport «Enkel å være seriøs»?

Begrunnelse

Tidligere har regjeringen godtatt en ny tolkning av regelverket fra Direktoratet for byggkvalitet som gjør at en nå kan få sentral godkjenning uten fast ansatte fagarbeidere. Endringen har mottatt massiv kritikk fra hele byggenæringen. I RNB varsler Regjeringen at de stanser utviklingen av seriøsitetsregisteret, men skriver de vil vurdere andre tiltak for å sikre kvalifikasjoner og seriøsitet i byggenæringen.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Noen tiltak i Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet er rettet mot bygge- og anleggsnæringen. I 2016 ble det innført seriøsitetskrav i den sentrale godkjenningsordningen for foretak. Ordningen omfatter ca. 13000 foretak i bygge- og anleggsnæringen, av anslagsvis totalt 55000 foretak. De siste årene er omfanget av tilsyn med foretakene økt betydelig. Dette bidrar til å sikre kvaliteten på foretakene i ordningen. Andre relevante tiltak er styrking av ordningen med HMS-kort for bl.a. bygge- og anleggsnæringen og samordningen av politi, NAV, Arbeidstilsynet og Skattedirektoratet gjennom flere samlokaliserte a-krim sentre.
Som et tiltak i strategien, var det planlagt å etablere et seriøsitetsregister i tilknytning til den sentrale godkjenningsordningen for foretak. Registeret skulle fremme seriøsitet i markedet for rehabilitering, oppussing og tilbygg (det såkalte ROT-markedet), og blant underleverandører. Ved høringen av forslaget kom det imidlertid flere sterke motforestillinger, særlig fra sentrale aktører i byggenæringen. Regjeringen har derfor innstilt opprettelsen av et slikt register.
Ordningen med sentral godkjenning av foretak har eksistert i 20 år og har blitt justert en rekke ganger, bl.a. for å imøtekomme ønsker og behov fra næringen. I departementets arbeid med nye kvalifikasjonskrav for foretakene i ordningen og i arbeidet med et seriøsitetsregister har det kommet til dels sterk kritikk mot ordningen. Regjeringen vil ha effektive verktøy for å sikre kvalitet og seriøsitet i byggevirksomheten og mener det er grunn til å vurdere om det er hensiktsmessig å bygge videre på dagens virkemidler, eller om andre alternativer kan være bedre.
Departementet har derfor nedsatt et uavhengig ekspertutvalg som skal evaluere den sentrale godkjenningsordningen og vurdere alternative virkemidler for å oppnå målsettingen om forsvarlig byggkvalitet og kvalifiserte og seriøse aktører. Utvalget skal levere sin tilrådning til kommunal- og moderniseringsministeren i 2019.
I bakgrunnen for spørsmålet viser stortingsrepresentant Arild Grande til en praksisendring i den sentrale godkjenningsordningen om krav om ansatte fagarbeidere i foretaket. Dette spørsmålet dreier seg om en tolking av gjeldende plan- og bygningslov med tilhørende forskrifter. Praksisen ble endret fordi den var i strid med regelverket. Forslaget til et nytt seriøsitetsregister er ikke relevant for denne problemstillingen. Innføring av et krav om fast ansatte fagarbeidere vil eventuelt kreve endring av byggesaksforskriften. Dette kan inngå i vurderingene til det uavhengige ekspertutvalget.