Skriftlig spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:1603 (2017-2018)
Innlevert: 15.05.2018
Sendt: 16.05.2018
Besvart: 23.05.2018 av finansminister Siv Jensen

Kari Elisabeth Kaski (SV)

Spørsmål

Kari Elisabeth Kaski (SV): Jobber finansdepartementet med innføring av et eierskapsregister med utgangspunkt i forslaget fra Hvitvaskingslovsutvalget om et lukket register, eller med utgangspunkt i det enstemmige vedtaket fra Stortinget om et åpent?

Begrunnelse

I 2015 vedtok et enstemmig Storting å opprette et offentlig eierskapsregister i Norge. Det er et viktig tiltak for å bekjempe skatteflukt, korrupsjon og hvitvasking, og vil sikre offentlig tilgjengelig informasjon om hvem som eier selskaper registrert i Norge.

Siden har det såkalte hvitvaskingslovutvalget sett på et slikt register, og utvalget har publisert to høringsnotater om dette, hvor det siste forslaget fra utvalget innebærer at eierskapsregisteret ikke skal være offentlig tilgjengelig, og selskaper på Oslo børs foreslås unntatt. Dette er i strid med stortingsvedtaket fra 2015 som var et vedtak om offentlig eierskapsregister i norske selskap, og vil vesentlig svekke hensikten bak opprettelsen av et slikt register, nemlig bekjempelse av skatteflukt og økonomisk kriminalitet.

Nylig kom også nyheten om at UK har besluttet at de 14 britiske oversjøiske territoriene må innføre offentlige eierskapsregistre innen slutten av 2020, hvis ikke vil det bli tvangsinnført av britiske myndigheter. Dette innebærer blant annet at Caymanøyene og De britiske Jomfruøyer må innføre offentlige eierskapsregistre. Norge bør følge etter.

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: Finansdepartementet arbeider med lovregler som legger til rette for å opprette et register over reelle rettighetshavere, slik det tidligere er blitt opplyst om, blant annet i mitt svar 15. november 2017 på spørsmål 201 fra stortingsrepresentant Kaski.

Hvitvaskingslovutvalgets forslag bygger på FATFs anbefalinger og EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv. Utvalget er tydelige på at det i all hovedsak foreslår minimumsregler til gjennomføring av direktivet. Fjerde hvitvaskingsdirektiv stilte, da det ble vedtatt, som minstekrav at innsyn i et register over reelle rettighetshavere skulle gis på bakgrunn av en «legitim interesse». Offentlige myndigheter og rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven skulle ha tilgang til registeret uavhengig av dette. Da fjerde hvitvaskingsdirektiv ble endret 14. mai 2018, ble denne begrensningen tatt ut. Direktivet stiller nå krav om at offentligheten skal ha tilgang til registeret uten å måtte vise til en «legitim interesse». En slik tilgang er etter mitt syn uansett mer i tråd med formålet ved et slikt register, slik finanskomiteen også har gitt uttrykk for i forbindelse med det omtalte anmodningsvedtaket. Forslaget til lovregler vil derfor legge opp til at offentligheten gis tilgang til opplysninger om reelle rettighetshavere.