Skriftlig spørsmål fra Åsunn Lyngedal (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:1606 (2017-2018)
Innlevert: 16.05.2018
Sendt: 16.05.2018
Besvart: 25.05.2018 av finansminister Siv Jensen

Åsunn Lyngedal (A)

Spørsmål

Åsunn Lyngedal (A): Ved omorganiseringen av Skatteetaten, har etaten med finansministerens tilslutning lokalisert myndighetsområdet innkreving til Trondheim og ikke til Mo I Rana.
Hvilke kostnader, og hvor mange nye stillinger har etaten beregnet for etableringen i Trondheim, og vil finansministeren fremlegge dokumentasjon som viser den økonomiske gevinst ved å lokalisere innkrevingsdivisjonen I Trondheim i stedet for Mo I Rana?

Begrunnelse

I svar på flere skriftlige spørsmål har finansministeren gitt uttrykk for at en ny organisasjonsmodell i Skatteetaten ikke vil ha betydning for arbeidsplassene i Mo i Rana. Skatteetaten har med finansministerens velsignelse valgt Trondheim som lokalisering for innkrevingsdivisjonen. Kriteriene som lå til grunn for valget var effektiv og framtidsrettet oppgaveløsning, sterke og kompetente fagmiljøer og god geografisk fordeling. Selv om det er stor grad av enighet om kriteriene, synes valget av løsningen med ledelsen til Trondheim å være geografisk ubalansert. Dessuten betyr det at vårt største innkrevingsfaglige miljø skal ledes fra en by 50 mil unna. Selv etter at ca. 130 årsverk er skilt ut fra SI og fjernledes fra andre steder i landet – først og fremst fra Oslo - er innkrevingsmiljøet i Mo i Rana fortsatt det største i landet. Når det gjelder stabs- og støttefunksjoner så er det oppfattet slik at divisjonen vil bestå av tre enheter, nemlig virksomhetsstyring, jus og HR. Til sammen dreier dette seg om ca. 40 – 50 årsverk. Stabs – og støttefunksjonene på SI er i dag er ca. 26 personer fordelt på de nevnte tre enhetene, dvs. ca. halvparten av den totale stabsbemanning i den nye planlagte divisjonen. Det betyr at mer enn halvparten av staben som nå befinner seg i Mo i Rana vil bli en del av det framtidige miljøet i Trondheim. Det vil derfor være langt enklere bemannings- og fagmessig å etablere divisjonen i Mo i Rana, hvor det må suppleres med et langt mindre antall personell enn ved den foreslåtte lokalisering som vil kunne kreve 40-50 nye stillinger. Ut fra dette blir de valg som er gjort av Skatteetaten med finansministerens velsignelse vanskelig å forstå ut fra de kriteriene som ble lagt til grunn. Mo i Rana vil både økonomisk- og fagmessig være et langt mer naturlig valg. Det er derfor naturlig å spørre om det foreligger noen økonomiske beregninger som viser at det blir billigere å lokalisere divisjonen til Trondheim enn Mo i Rana. Hvis ikke slike beregninger foreligger, er forslaget til løsning vanskelig å forstå. De valg av lokalisering og løsning som finansministeren går god for er neppe heller i tråd med regjeringens egen erklæring med målsetting om «å ta hele landet i bruk.» Ingen organisasjonsledd på nivå 2 er foreslått lokalisert til Nord- Norge, reformen bidrar til å prioritere de sterkeste befolkningssentra i Norge hvor innkreving legges til en av landets største kommuner som de siste årene har hatt størst vekst i antall statlige stillinger.

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: All innkreving i Skatteetaten vil fra 1. januar 2019 bli samlet organisatorisk i en felles innkrevingsdivisjon som blir ledet fra Trondheim. Dette skal bidra til en samordnet og effektiv innkreving av de mange offentlige krav som Skatteetaten har ansvaret for. Innkrevingsmiljøet i Mo i Rana vil videreføres som en egen avdeling, samtidig som oppgaveløsningen her vil knyttes nærmere andre innkrevingsmiljø i Skatteetaten. Som det fremgår av mitt svar til representanten Lyngedal av 26. januar 2018, vil både ledelse og arbeidsplasser ved SI forbli i Mo i Rana.
Representanten ser ut til å legge til grunn at Trondheim og Mo i Rana var de mest aktuelle alternativene ved plasseringen av ledelsen for den nye innkrevingsdivisjonen. Dette stemmer ikke. Ifølge opplysninger departementet har fått fra Skattedirektoratet, ble ikke bare Trondheim og Mo i Rana vurdert som mulig lokasjon i etatens utredninger, men også Oslo, Tromsø, Bergen og Skien. Jeg kan opplyse at det var Oslo som var arbeidsgivers forslag i drøftingene med de tillitsvalgte i etaten. Etter drøftingene med de tillitsvalgte falt valget på Trondheim. Dette innebærer at ledelsen for innkrevingsområdet, som i dag ligger i Skattedirektoratet, flyttes ut fra Oslo. Jeg vil også nevne at ansvaret for de administrative tjenestene i Skatteetaten flyttes fra Oslo til Tromsø. Skatteetaten har altså lagt betydelig vekt på en god geografisk fordeling ved at ledelsen for flere av divisjonene og fellesfunksjonene i etaten nå plasseres utenfor Oslo.
Plasseringen av ledelsen for den nye innkrevingsdivisjonen i Trondheim er begrunnet med at Skatteetaten har en bred portefølje av innkrevingsoppgaver som omfatter ansvar for innkreving av merverdiavgift, særavgifter, inntekts- og formueskatt, arbeidsgiveravgift og trygdeavgift, i tillegg til kravene som ligger til SI. Fagområdet er stort og komplekst, og består også av utvikling, drift og forvaltning av IKT-systemer, skatte- og avgiftsregnskapene, saksbehandlingssystemet for de kommunale skatteoppkreverne, regelverksforvaltning og skatteoppkrever utland. Den 1. april 2018 ble også NAV innkreving (NAVI) i Kirkenes (om lag 160 årsverk) en del av Skatteetatens innkrevingsmiljø. Hovedformålet med en egen innkrevingsdivisjon er å legge godt til rette for en mer samordnet og effektiv innkreving av alle kravene Skatteetaten har ansvaret for. For å oppnå dette, har Skatteetaten vurdert det som viktig at divisjonsledelsen kan spille på stabs- og støttefunksjoner og fagmiljøer med helhetlig kompetanse på innkrevingsområdet. Trondheim har i dag et stort skattekontor med bred skattefaglig kompetanse og stabs- og støttefunksjoner som har erfaring med å styre en oppgaveløsning som er spredt geografisk. Skatteetaten har ut fra dette vurdert det slik at skattekontoret i Trondheim er godt egnet til å understøtte den nye divisjonsledelsen for innkreving. SI besitter i mindre grad kompetanse som dekker bredden av Skatteetatens innkrevingsportefølje. Det er derfor gode faglige grunner for at Skatteetaten ikke har landet på at ledelsen for all innkreving i Skatteetaten burde legges til Mo i Rana. Som det fremgår over, var Oslo et mer aktuelt alternativ.
Plasseringen av ledelsen for den nye innkrevingsdivisjonen i Trondheim bygger på Skatteetatens helhetlige vurderinger av hva som samlet sett vil være den beste løsningen for etaten. Jeg har stor tillit til disse vurderingene, og departementet har ikke funnet grunn til å innhente detaljert informasjon om ulike kostnadselementer og ressursdisponering ved de mange alternativene som Skatteetaten har vurdert. Innkrevingsmiljøet i Mo i Rana vil uansett videreføres som en kompetent og viktig del av Skatteetaten.