Åsunn Lyngedal (A): Ved omorganiseringen av Skatteetaten, har etaten med finansministerens tilslutning lokalisert myndighetsområdet innkreving til Trondheim og ikke til Mo I Rana.
Hvilke kostnader, og hvor mange nye stillinger har etaten beregnet for etableringen i Trondheim, og vil finansministeren fremlegge dokumentasjon som viser den økonomiske gevinst ved å lokalisere innkrevingsdivisjonen I Trondheim i stedet for Mo I Rana?
Begrunnelse
I svar på flere skriftlige spørsmål har finansministeren gitt uttrykk for at en ny organisasjonsmodell i Skatteetaten ikke vil ha betydning for arbeidsplassene i Mo i Rana. Skatteetaten har med finansministerens velsignelse valgt Trondheim som lokalisering for innkrevingsdivisjonen. Kriteriene som lå til grunn for valget var effektiv og framtidsrettet oppgaveløsning, sterke og kompetente fagmiljøer og god geografisk fordeling. Selv om det er stor grad av enighet om kriteriene, synes valget av løsningen med ledelsen til Trondheim å være geografisk ubalansert. Dessuten betyr det at vårt største innkrevingsfaglige miljø skal ledes fra en by 50 mil unna. Selv etter at ca. 130 årsverk er skilt ut fra SI og fjernledes fra andre steder i landet – først og fremst fra Oslo - er innkrevingsmiljøet i Mo i Rana fortsatt det største i landet. Når det gjelder stabs- og støttefunksjoner så er det oppfattet slik at divisjonen vil bestå av tre enheter, nemlig virksomhetsstyring, jus og HR. Til sammen dreier dette seg om ca. 40 – 50 årsverk. Stabs – og støttefunksjonene på SI er i dag er ca. 26 personer fordelt på de nevnte tre enhetene, dvs. ca. halvparten av den totale stabsbemanning i den nye planlagte divisjonen. Det betyr at mer enn halvparten av staben som nå befinner seg i Mo i Rana vil bli en del av det framtidige miljøet i Trondheim. Det vil derfor være langt enklere bemannings- og fagmessig å etablere divisjonen i Mo i Rana, hvor det må suppleres med et langt mindre antall personell enn ved den foreslåtte lokalisering som vil kunne kreve 40-50 nye stillinger. Ut fra dette blir de valg som er gjort av Skatteetaten med finansministerens velsignelse vanskelig å forstå ut fra de kriteriene som ble lagt til grunn. Mo i Rana vil både økonomisk- og fagmessig være et langt mer naturlig valg. Det er derfor naturlig å spørre om det foreligger noen økonomiske beregninger som viser at det blir billigere å lokalisere divisjonen til Trondheim enn Mo i Rana. Hvis ikke slike beregninger foreligger, er forslaget til løsning vanskelig å forstå. De valg av lokalisering og løsning som finansministeren går god for er neppe heller i tråd med regjeringens egen erklæring med målsetting om «å ta hele landet i bruk.» Ingen organisasjonsledd på nivå 2 er foreslått lokalisert til Nord- Norge, reformen bidrar til å prioritere de sterkeste befolkningssentra i Norge hvor innkreving legges til en av landets største kommuner som de siste årene har hatt størst vekst i antall statlige stillinger.