Skriftlig spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:1618 (2017-2018)
Innlevert: 16.05.2018
Sendt: 16.05.2018
Besvart: 24.05.2018 av helseminister Bent Høie

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Når er en person definert ferdigbehandlet, hvem avgjør når ansvaret overføres til kommunene, og vil det være kvalitetskrav knyttet til det tilbudet kommunen skal gi en som er definert som utskrivningsklar?

Begrunnelse

I Kommuneproposisjonen skriver regjeringen følgende:

"Forskriften om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter har fra 2017 også omfattet pasientgruppene i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusavhengighet (TSB), men selve betalingsplikten har ikke trådt i kraft for disse områdene. Regjeringen legger opp til at kommunene fra 2019 også skal betale for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB.
Allerede i kommuneproposisjonen for 2013 varslet regjeringen Stoltenberg at de tok sikte på å innføre ordningen også for disse fagområdene. Denne regjeringen har signalisert tydelig at tilbudet til mennesker med psykisk helse- og rusproblemer skal styrkes, og i kommuneproposisjonen for 2018 ble det varslet at betalingsplikten skulle innføres fra 2019. Det har vært registrert en betydelig reduksjon i antall utskrivningsklare døgn i psykisk helsevern og TSB de siste årene, og selv om datagrunnlaget i Norsk pasientregister ikke er komplett, mener regjeringen det er nødvendig og forsvarlig å innføre ordningen nå.
Det vil overføres midler fra de regionale helseforetakenes rammefinansiering til kommunenes rammetilskudd i forbindelse med innføringen av betalingsplikten. Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2019 komme tilbake med endelig forslag på størrelsen på beløpet som skal overføres til kommunene i forbindelse med innføringen av ordningen, men legger foreløpig til grunn at antall utskrivningsklare liggedøgn i psykisk helsevern og TSB befinner seg i intervallet 32 000 til 47 000.
Prisen per utskrivningsklart liggedøgn skal være lik for disse fagområdene som for somatikk. Dette innebærer at det foreløpig legges til grunn å overføre mellom anslagsvis 150–220 mill. kroner fra helseforetakenes rammefinansiering til kommunenes rammetilskudd.
I kommuneproposisjonen for 2018 ble det også varslet at regjeringen vil ta stilling til om det er folkeregistrert kommune eller oppholdskommune som skal ha betalingsplikten for utskrivningsklare pasienter. Helse- og omsorgstjenesteloven slår fast at kommunen har plikt til å yte nødvendige helse- og omsorgstjenester til personer som oppholder seg i kommunen. Etter regjeringens syn må betalingsplikten følge plikten til å yte tjenester, og regjeringen vil derfor endre forskriften, slik at det fra 2019 er oppholdskommunen som får plikt til å betale for utskrivningsklare pasienter. Denne endringen omfatter også utskrivningsklare pasienter somatiske avdelinger. Regjeringen legger videre opp til i forskriften å tydeliggjøre rutiner for fastsettelse av oppholdskommune i de tilfeller hvor dette avviker fra folkeregistrert kommune."

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Representant Mørland stiller her tre spørsmål. De to første henger sammen og omhandler når en pasient defineres som ferdigbehandlet, og hvem som avgjør når ansvaret overføres til kommunen.
Det fremgår av begrunnelsen at spørsmålene er knyttet til betalingsplikten for utskrivningsklare pasienter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Her er det ikke hensiktsmessig å benytte begrepet ferdigbehandlet, da problemstillingen kun omfatter pasienter som har behov for tilbud eller videre behandling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Hvilke vilkår som skal være oppfylt før en pasient anses som utskrivningsklar, og hvem som er gitt myndighet til å vurdere når dette er tilfelle, følger av forskrift 18. november 2011 nr. 1115 om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.
Forskriften § 9 første ledd fastslår at en pasient i psykisk helsevern og TSB er utskrivningsklar når lege eller psykolog ved helseinstitusjon omfattet av spesialisthelsetjenesteloven vurderer at det ikke er behov for ytterligere behandling ved døgnopphold i helseinstitusjonen. Vurderingen skal være basert på en individuell helsefaglig og psykososial vurdering, og det fremgår at følgende punkter skal være vurdert og dokumentert i pasientjournalen:

a. problemstillingen(e) ved innleggelse, slik disse var formulert av innleggende lege, skal være avklart
b. øvrige problemstillinger som har fremkommet skal være avklart
c. dersom enkelte spørsmål ikke avklares skal dette redegjøres for
d. det skal foreligge et klart standpunkt til diagnose(r), og videre plan for oppfølging av pasienten
e. pasientens samlede funksjonsnivå, endring fra forut for innleggelsen, og forventet framtidig utvikling skal være vurdert.

For pasienter i psykisk helsevern og TSB med behov for kommunale helse- og omsorgstjenester etter utskrivning, skal spesialisthelsetjenesten ved behov, og før pasienten er utskrivningsklar, også kalle inn relevante samarbeidspartnere for å starte arbeidet med å utarbeide en samlet plan for videre behandling og oppfølging, herunder plan for eventuell samtidig poliklinisk eller ambulant behandling i spesialisthelsetjenesten, jf. forskriften § 9 tredje ledd.
Overføring av ansvaret for pasienten til den kommunale helse- og omsorgstjenesten kan imidlertid først finne sted når kommunen har bekreftet at et forsvarlig kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud til pasienten er klart, jf. forskriften § 12 første ledd. Kommunen kan kreve å få en redegjørelse for de vurderinger helseinstitusjon omfattet av spesialisthelsetjenesteloven har foretatt, jf. forskriften § 14 første ledd. Redegjørelsen skal inneholde tilstrekkelig og nødvendig informasjon slik at kommunen kan etterprøve vurderingene foretatt av helseinstitusjonen.
Siste del av representant Mørlands spørsmål omhandler om det vil være kvalitetskrav knyttet til det tilbudet kommunene skal gi en pasient som er definert som utskrivningsklar.
Etter lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) er kommunen pålagt å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester til personer som oppholder seg i kommunen, jf. loven § 3-1 første ledd. Utskrivningsklare pasienter har de samme rettighetene til kommunale helse- og omsorgstjenester som alle andre som oppholder seg i kommunen, jf. lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) § 2-1a.
Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes i kommunene skal være forsvarlige, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 første ledd. Det fremgår her at kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at:

a. den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud
b. den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud
c. helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og
d. tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene.

Enhver som yter helse- og omsorgstjenester skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-2. I tillegg er både kommunene og spesialisttjenesten pålagt å drive et kontinuerlig kvalitetsforbedringsarbeid etter bestemmelsene i Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.
Jeg understreker også at pasienten, både under behandling i spesialisthelsetjenesten og i kommunen, aktivt skal kunne medvirke i beslutninger og utforming av tjenestetilbud i henhold til de bestemmelsene om rett til brukermedvirkning og informasjon som finnes i pasient- og brukerettighetsloven kapittel 3.
Kommuner og helseforetak er pålagt å utarbeide samarbeidsavtaler, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 6-1 og lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 2-1e andre ledd. Av helse- og omsorgstjenesteloven § 6-2 første ledd nr. 2 og nr. 5 fremgår at samarbeidsavtalene blant annet skal omfatte retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse og utskrivning mm. for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester, samt retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon.
Det foreligger med dette krav til forsvarlighet og kvalitet i helse- og omsorgstjenestene som også omfatter utskrivningsklare pasienter.