Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1624 (2017-2018)
Innlevert: 18.05.2018
Sendt: 18.05.2018
Besvart: 28.05.2018 av olje- og energiminister Terje Søviknes

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Hvordan er lønnsomheten til Aasta Hansteen med gassprisene regjeringen skisserer i revidert nasjonalbudsjett?

Begrunnelse

Dette står i revidert nasjonalbudsjett (stortingsmeldingen):

«For norsk gasseksport er det i denne meldingen lagt til grunn at den gjennomsnittlige prisen vil gå opp fra rundt 1,7 kroner per Sm3 i 2017 til nærmere 1,8 kroner i 2018 (faste 2018-priser). Neste år ventes økt tilgang på flytende naturgass (LNG) i Europa å bidra til en nedgang i gassprisen til i underkant av 1,5 kroner per Sm3 (faste 2018-priser). Fra og med 2025 er det lagt til grunn en langsiktig pris på 1,9 kroner per Sm3 .»

I PUD blir det oppgitt at balanseprisen for Aasta Hansteen-prosjektet er 164 øre Sm3 gass. Denne er nå sannsynligvis høyere enn antatt i utbyggingsplanen ettersom prosjektet er forsinket og at kanselleringen av prosjektene Linnorm og Kristin gasseksport trolig har ført til høyere Polarled-tariffer. Statoil har uttalt til VG at Aasta Hansteen er lønnsomt med en gasspris på 200 øre Sm3 gass. Dette innebærer at Aasta Hansteen får lavere tariff enn det som er nødvendig for at eierne av Polarled skal motta forventet avkastning på 7 prosent på sin investering. Aasta Hansteen og Polarled samlet kan følgelig være et tapsprosjekt for Norge. Det er ønskelig at statsråden redegjør for hva som er balanseprisen for Aasta Hansteen i dag isolert sett, og i tillegg redegjør for lønnsomheten til Aasta Hansteen og Polarled samlet sett - basert på vedtatte prosjekter, altså Aasta Hansteen og Dvalin.

Fra Prop. 97 S (2012–2013):

"Balanseprisen for prosjektet før skatt er 164 øre Sm3 gass. Operatøren har gjennomført sensitivitetsanalyser for prosjektet. Figur 2.3 viser operatørens anslag for hvordan ulike variabler påvirker netto nåverdi for Aasta Hansteen-utbyggingen. Den største usikkerheten er knyttet til produktprisene, og utslaget på netto nåverdi er vist i den øverste søylen. Med 33 pst. lavere gasspriser enn det operatøren har lagt til grunn får prosjektet en negativ netto nåverdi på om lag -6,6 mrd. 2012-kroner. Tilsvarende med 33 pst. høyere gasspriser vil prosjektet få en positiv nåverdi på om lag 28,8 mrd. 2012-kroner."

Terje Søviknes (FrP)

Svar

Terje Søviknes: Utbyggingen av Aasta Hansteen og Polarledanleggene innebærer investeringer i ny infrastruktur som åpner opp for en ny gassregion i den nordlige delen av Norskehavet. Lønnsomhetsvurderingen som lå til grunn for oljeselskapenes beslutning om å bygge ut Hansteen-feltet i 2012 fremgår av Prop. 97 S (2012-2013).

På forespørsel fra departementet oppgir operatøren at prosjektet med prisforutsetningene fra revidert nasjonalbudsjett 2018 har en internrente på 6,2 prosent reelt før skatt. I beregningene har operatøren lagt til grunn sine siste oppdaterte tall for utbyggingen, herunder forekomsten Snefrid Nord som nå er en del av Hansteen-prosjektet.

Beregningen viser således at investert kapital i Hansteen-feltet forventes å få en god avkastning med dagens fremtidsutsikter og de gassprisforutsetninger som ligger i revidert nasjonalbudsjett 2018.

Hva avkastningen faktisk blir for Hansteen-feltet avhenger særlig av hvilke ressurser som blir produsert og endringer i eksterne faktorer, herunder olje-/gasspris. Resultatet av dette er ikke kjent før feltet er ferdig med å produsere og stengt ned.