Skriftlig spørsmål fra Willfred Nordlund (Sp) til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:1627 (2017-2018)
Innlevert: 18.05.2018
Sendt: 22.05.2018
Besvart: 25.05.2018 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara

Willfred Nordlund (Sp)

Spørsmål

Willfred Nordlund (Sp): Hvilke konkrete grep har regjeringen gjort etter høsten 2015 for å oppfylle punkt 18 i asylavtalen på Stortinget?

Begrunnelse

I asylavtalen inngått på Stortinget høsten 2015 av Høyre, Frp, KrF, Venstre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet står det i punkt 18 følgende:

"Internasjonale konvensjoner er mindre tilpasset dagens situasjon enn den tid da de ble skrevet. For at både det internasjonale samfunnet og Norge skal være best mulig rustet til å håndtere store migrasjonsbølger, bes regjeringen ta et internasjonalt initiativ til en gjennomgang av internasjonale konvensjoner, for at disse i bedre grad kan tilpasses vår tids flyktningesituasjon."

Tor Mikkel Wara (FrP)

Svar

Tor Mikkel Wara: Asylforliket ble vedtatt av Stortinget i kjølvannet av migrasjonssituasjonen i 2015. Stortinget ba regjeringen blant annet om å ta et internasjonalt initiativ til en gjennomgang av internasjonale konvensjoner med sikte på å gjøre det internasjonale samfunnet og Norge bedre egnet til å løse vår tids flyktning- og migrasjonssituasjon.
Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementet har, med innspill fra andre departementer, gått gjennom relevante internasjonale konvensjoner for å identifisere statens folkerettslige handlingsrom i lys av mulige tiltak og ordninger for å håndtere utfordringer med flukt og migrasjon. Departementene har også sett på hvordan norske interesser kan ivaretas gjennom tiltak, nasjonal lovgivning og norsk støtte eller initiativ i tilknytning til pågående internasjonale prosesser. Den interne gjennomgangen har vist at Norge generelt har et betydelig folkerettslig handlingsrom innenfor sentrale konvensjoner. Regjeringen har på den bakgrunn konkludert med at Norge på nåværende tidspunkt ikke bør ta initiativ til endring av sentrale konvensjoner av relevans for flukt og migrasjon eller til en internasjonal gjennomgang av disse. I forbindelse med den interne gjennomgangen har departementene identifisert en rekke tiltak som vil kunne gjennomføres innenfor eksisterende handlingsrom. Videre ønsker regjeringen at Norge skal bidra aktivt i de brede prosessene i EU og FN med det mål å fremme tiltak som støtter opp om kontrollert og regulert migrasjon og å begrense irregulære ankomster av migranter uten beskyttelsesbehov eller annet grunnlag for lovlig opphold. Norge skal arbeide for å ivareta statens folkerettslige handlingsrom og for at flere land oppfyller deres internasjonale forpliktelser knyttet til flukt og migrasjon.
Regjeringen ga tilbakemelding på anmodningsvedtaket til Stortinget i Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 1 S (2017–2018), kapittel 11. Anmodningsvedtaket er også omtalt i Meld. St. 7 (2017–2018), kapittel 3.5.
I Innst. 16 S (2017–2018) fra kommunal- og forvaltningskomiteen fremgår det at komiteen, i forbindelse med behandlingen av asylforliket punkt 18 har merket seg at «dette er en intern gjennomgang og ber regjeringen gjøre denne kjent for Stortinget på egnet måte».
Justis- og beredskapsdepartementet arbeider nå, i samråd med Utenriksdepartementet, med å finne en egnet måte å gjøre den interne gjennomgangen kjent for Stortinget på, i tråd med komiteens merknad. Jeg vil så snart som mulig komme tilbake til Stortinget med mer informasjon knyttet til den interne gjennomgangen, og går derfor ikke nærmere inn på innholdet nå.
For øvrig bemerket et mindretall i komiteen også følgende: «Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at det i proposisjonen er noen forslag fra regjeringen om å oppheve Stortingets vedtak, men at disse ikke er fremmet som romertallsvedtak.»
Ettersom Justis- og beredskapsdepartementet ved en inkurie ikke fremsatte sitt forslag til vedtak i formell vedtaks form, vil departementet komme tilbake til Stortinget med nytt forslag til vedtak i korrekt form ved første egnete anledning.