Skriftlig spørsmål fra Tore Storehaug (KrF) til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:1638 (2017-2018)
Innlevert: 23.05.2018
Sendt: 23.05.2018
Besvart: 29.05.2018 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara

Tore Storehaug (KrF)

Spørsmål

Tore Storehaug (KrF): Kva vurderingar er gjort rundt nedlegginga av Solbakken asylmottak i Florø, og kva føresetnadar er endra sidan hausten 2017?

Begrunnelse

UDI har varsla at Solbakken asylmottak i Florø skal leggjast ned. Den gangen, som no, vart det her grunngitt i låge asyltilkomstar. Etter eit likt vedtak i 2017 gjorde Justis- og beredskapsdepartementet om på avgjerdsla:

"Grunnet en helhetsvurdering av særlige utfordringer i Flora kommune har Justis- og beredskapsdepartementet som et unntaktstilfelle gitt en instruks til UDI om at driften ved Solbakken asylmottak i Florø skal videreføres."

Florø har eit godt miljø kring mottak, busetjing og opplæring av flyktningar - noko både Fylkesmann og IMDI har framheva. Ut over dette er Solbakken eit kommunalt mottak. I Innst. 479S (2016-2017) gjorde Stortinget vedtak om at "stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å styrke de idelle og kommunale driftsoperatørenes andel i asylmottaket.", nedlegging av Solbakken asylmottak vil gjere at det ikkje er fleire kommunale driftsoperatørar igjen i region Vest.

Tor Mikkel Wara (FrP)

Svar

Tor Mikkel Wara: Ansvaret for å opprette og nedlegge asylmottak er delegert fra Justis- og beredskapsdepartementet til Utlendingsdirektoratet. I dette ligger et ansvar for å tilpasse mottakskapasiteten til det behovet som til enhver tid eksisterer.
Den enkeltstående instruksen fra Justis- og beredskapsdepartementet til Utlendingsdirektoratet av 31. august 2017 om å videreføre driften av Solbakken asylmottak representerte et unntakstilfelle og skyldtes en helhetsvurdering av særlige utfordringer i Flora kommune høsten 2017.
Forutsetningene har nå endret seg. Kapasitetsbehovet i mottak er i dag vesentlig mindre enn det var i august 2017. Høsten 2017 ble også prognosen for antall asylsøkere i 2018 nedjustert fra 6 000 til 3 000. Behovet for å legge ned flere asylmottak i 2018 ble dermed ytterligere forsterket sammenlignet med det utlendingsforvaltningen forventet høsten 2017. Det faktiske ankomstnivået hittil i år, sammenholdt med gjeldende ankomstprognoser, tilsier ytterligere nedleggelser. I en slik situasjon er det vanskelig å skjerme enkelte mottak fra nedlegging.
Gjenværende mottak er gjennomgående godt drevne mottak, og det er isolert sett ønskelig å beholde dem gitt at behovet fremdeles er til stede. Med så få gjenværende mottak, og fortsatt behov for å redusere mottakskapasiteten, er det imidlertid særlig viktig at UDI har et kostnads- og formålseffektivt mottakssystem, hvor sammen-setningen av gjenværende mottak er slik at de i sum oppfyller de ulike hensynene som må ivaretas og avveies mot hverandre. Det er opp til UDI å vurdere disse hensynene og balansere dem opp mot hverandre i vurderingen av hvilke mottak som skal beholdes.
Blant slike hensyn er at både private, kommunale og ideelle driftsoperatører skal være representert på mottaksmarkedet, at hensynet til ankomstberedskap vektlegges, at det er en geografisk spredning, at hensynet til utlendingsforvaltningens logistiske behov tilknyttet asylprosedyren ivaretas, og at mottakstilbudet legger til rette for integrering for personer med oppholdstillatelse og stimulerer til retur for dem som får avslag.