Begrunnelse

Brosjyren tar for seg en rekke råd om hvordan innbyggerne kan forberede seg på at varmen forsvinner eller det blir tomt for mat og andre varer i butikkene. Rådene handler videre om situasjoner hvor det er drivstoffmangel eller det ikke lenger kommer vann fra vasken eller i toalettet, hvor bankkort, minibanker, mobilnett eller internett ikke fungerer, hvor kollektivtrafikk og andre former for transport blir stående stille, eller hvor det blir vanskelig å få tak i medisiner og medisinsk utstyr. Brosjyren tar også for seg hvordan en kan gjennomskue falsk informasjon og fiendtlig propaganda.
Representanten er kjent med at en del av de samme anbefalingene finnes på ulike nettsider som dsb.no, sikkerhverdag.no og kriseinfo.no. Imidlertid er dette informasjon som innbyggerne selv må søke seg til, og statsråden bør etter representantens mening vurdere om en brosjyre som fysisk sendes husstandene kan være et nyttig supplement for å få informasjonen ut til alle innbyggerne. Rådene om egenberedskap er viktige, men mye tyder på at disse rådene ikke godt nok kjent for mange.
I februar la DSB frem en befolkningsundersøkelse om risikopersepsjon og egenberedskap i Norge. Under halvparten av de spurte opplyste om at de har tenkt gjennom hvilke farer, ulykker og utfordringer som kan skje i hjemmet. Et interessant funn var at folk på bygda var bedre forberedt enn folk i byene. Særlig unge i byene hadde liten grad av egenberedskap. Direktør i DSB fulgte opp med en kronikk der hun pekte på at kjennskapen til krisehåndteringstiltak i egen kommune og nærområde er for lav, og sa det var behov for tiltak som i større grad setter egenberedskap på dagsordenen igjen:

"Blant annet fordi risiko- og trusselbildet er i endring. Og ikke minst fordi vi blir stadig mer avhengige av kritiske samfunnsfunksjoner, som strøm, mobilnett, internett, transport, vann og avløp. Det gjør oss sårbare - i alle fall hvis vi ikke er godt nok forberedt."

Egenberedskap er en viktig del av totalberedskapen. Det er etter representantens syn et stort behov for å gjøre befolkningen kjent med hvilke forhåndsregler de kan ta for å forberede seg og sine nærmeste på uønskede hendelser. Representanten mener selvsagt at befolkningen skal kunne stole på at myndigheter og frivillige beredskapsaktører stiller opp ved en krise, men dersom flest mulig husholdninger i Norge har en viss egenberedskap vil dette trygge samfunnet vårt ytterligere, sørge for mer stabilitet og normalitet dersom et eller flere av de kritiske samfunnsfunksjonene blir satt ut av spill i en periode, og det vil gi både offentlige og frivillige beredskapsressurser mer tid til planlegge hvor og hvordan de skal sette inn sin bistand for begrense skadene mest mulig.
DSB har opplyst om at de arbeider sammen med Oslo kommune med en egenberedskapskampanje som skal øke befolkningens kunnskap og bevissthet om hva hver enkelt av oss konkret kan og bør gjøre av forberedelser for å redusere egen sårbarhet. Hos ABC Nyheter 22. mai kom det imidlertid fram at DSB ikke kommer til å trykke opp brosjyrer som ledd i denne kampanjen, men at de bl.a. vil bruke sosiale medier. Det er derfor interessant å høre om statsråden vurderer det som aktuelt å lage en lignende brosjyre som den i Sverige i som et supplement til egenberedskapskampanjen. Det er i så fall viktig at hele befolkningen i Norge mottar informasjonen, uavhengig av bosted og digital kompetanse.