Begrunnelse

Både vindkraftområdene på Roan-fjellet, Storheia, Harbaksfjellet, Kvenndalsfjellet og kraftlinjen mellom Namsos og Åfjord legger beslag på tradisjonelle reinbeiteområder. Byggingen av Storheia vindpark startet høsten 2016, hvor det skal bygges over seks mil med vei på fjellet, og 80 vindturbiner skal monteres i det som blir Norges største vindpark. Vindkraftanlegget vil gjøre Storheia ubrukelig som vinterbeite for flere hundre reinsdyr, og det er i dag er det knyttet stor usikkerheten til videre reindrift i områdene. Den norske staten er både konsesjonsgiver og deleier i utbyggingsselskapet Fosen Vind, og plikter å ivareta urbefolkningsrettigheter.
Gyldigheten av konsesjonen ble prøvd i retten i fjor, hvor Tingretten kom til at konsesjonen var gyldig. Denne kjennelsen er sørsamene uenige i, og ønsker å anke. Før anken kan tas til Lagmannsretten, må Tingretten imidlertid fastsette erstatning, en rettsak som pågår nå. Dommen er ventet over sommeren. I mellomtiden fortsetter utbyggingen, som gjør irreversible skader på beiteområder.
Vi reagerer på at utbyggingen fortsetter selv om det ikke foreligger en rettskraftig dom i saken om vindkraftkonsesjonens gyldighet.
Motstanderne mener den innebærer brudd på menneskerettighetene og urfolks rettigheter. Norge har ratifisert FNs Konvensjon om sivile og politiske rettigheter fra 1966, hvor det i Artikkel 27 slås fast at “I de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk.
Videre har Norge ratifisert ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolks rettigheter fra 1990, hvor det i Artikkel 14, paragraf 1 står at “Vedkommende folks rettigheter til eierskap og besittelse av de landområder der de tradisjonelt lever, skal anerkjennes. Når forholdene tilsier det, skal det også treffes tiltak for å sikre vedkommende folks rett til å bruke landområder der de ikke er de eneste som lever, men som de tradisjonelt har hatt tilgang til for sitt livsopphold og sin tradisjonelle virksomhet. I denne sammenheng skal det legges spesiell vekt på situasjonen for nomadiske folk og personer som driver flyttejordbruk.” I paragraf 2 heter det at “Regjeringene skal etter behov iverksette nødvendige tiltak for å identifisere de landområder der vedkommende folk tradisjonelt lever, og sikre effektivt vern av deres rettigheter til eierskap og besittelse.” I Artikkel 15, paragraf 1 står det at “Vedkommende folks rett til naturressurser i deres landområder skal sikres spesielt. Slike rettigheter omfatter disse folks rett til å delta i bruk, styring og bevaring av disse ressursene.”
I juni 2017 vedtok Stortinget at det skal opprettes en såkalt sannhetskommisjon, som skal granske den uretten som ble gjort mot samer og kvener av den norske staten. Mandatet for kommisjonen skal etter planen vedtas av Stortinget i juni i år. Forsoning er et arbeid som tar lang tid, og det holder ikke med å beklage tidligere synder. Myndighetene må også vise at de tar de nasjonale minoritetene og urfolk alvor i dag, ved å vise hensyn til deres levemåter og næringsliv. Denne saken handler om sørsamenes eksistensgrunnlag og muligheter til å videreføre den tradisjonelle reindriften.