Svar
Åse Michaelsen: God helse er noe av det vi verdsetter høyest i livet. I følge OECD er det det nordmenn setter høyest hvis du spør hva som er viktigst for et godt liv (OECD Better Life Index). Helse er en verdi i seg selv, og helsen vår har også stor betydning for andre ting i livet vi verdsetter som inntekt, utdanning, sosial kontakt og deltagelse og innflytelse i samfunnet. God helse gir større valgfrihet og bidrar til å gi mulighet for å leve det livet man selv verdsetter. Tilsvarende reduserer dårlig helse vår valgfrihet. Folkehelsepolitikken legger til grunn et rettferdighetsperspektiv. Det er tverrpolitisk enighet om at alle mennesker har samme verdi, vi er likeverdige. Videre ligger det en verdi i at vi skal ha like muligheter.
Sosial ulikhet er et folkehelseproblem fordi ulikhet i helse medfører mange tapte år i god helse for store grupper med lav inntekt og utdanning. Dersom alle hadde den samme lave dødeligheten som de best utdannede, kunne vi i Norge over en periode på under 10 år unngått 15 000 dødsfall blant kvinner og 28 000 dødsfall blant menn
Sosiale forskjeller har blitt en integrert del av folkehelsepolitikken. Det er tverrpolitisk enighet om at målet om økt forventet levealder først og fremst skal nås ved å redusere for tidlig død og ved å utjevne sosiale helseforskjeller. Videre er det et mål at befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller, samt at vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen.
Skal vi redusere de sosiale forskjellene i helse er det behov for tiltak rettet inn mot hele årsakskjeden, fra tiltak som er rettet direkte mot bestemte livsstilutfordringer som tobakk, til tiltak som er rettet mot bakenforliggende faktorer som påvirker livssituasjonen.
Det brede samfunnsperspektivet på folkehelsearbeidet gjenspeiles i folkehelseloven. I folkehelseloven som ble vedtatt i 2011 med tilslutning fra alle partier, klargjør kommunenes, fylkeskommunens og statens ansvar for å ivareta og fremme befolkningens helse. Formålet med loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller.
I loven skal kommunene bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Videre skal kommunen ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de forhold som påvirker denne. Kommunen skal være spesielt oppmerksomhet på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Kommunen har ansvar for å bruke alle sine virkemidler, uavhengig av sektor til å fremme helse og utjevne sosiale helseforskjeller. Det er lagt til rette for at kommuner systematisk arbeider for å utjevne sosiale helseforskjeller som en del av sitt folkehelsearbeid. Bl.a. synliggjør Folkehelseinstituttets folkehelseprofiler nå bedre sosiale forskjeller i kommuner ved at det er profiler på bydelsnivå, samt at det er lagt inn indikator på utdanningsforskjell i forventet levealder. Regjeringen har startet et tiårig utviklingsarbeid rettet mot kommunene med Program for folkehelsearbeid.
Tilsvarende er det et krav at statlige myndigheter i sin virksomhet skal vurdere konsekvenser for befolkningens helse der det er relevant. Dette betyr også å vurdere hvordan tiltak påvirker fordelingen av helsen i befolkningen.
Skal det være mulig å utjevne sosiale helseforskjeller gjennom tiltak på tvers av ulike sektorer må vi ha oversikt om hva som er viktig for helsen, og følge med hvordan utviklingen er gjennom noen gode indikatorer. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utvikle slike indikatorer i nært samarbeid med andre statlige direktorater og fagmiljøer. Basert på disse indikatorene utgir Helsedirektoratet i samarbeid med andre direktorater en folkehelsepolitisk rapport. Rapporten presenterer en oversikt over utviklingstrekk i samfunnet som påvirker befolkningens helse og helsefordelingen. Etter folkehelseloven skal Helsedirektoratet følge med på forhold som påvirker folkehelsen og bidra til å iverksette nasjonal politikk på folkehelseområdet. I utførelsen av denne rollen er det særlig viktig å følge med på områder som lar seg påvirke gjennom politiske veivalg og prioriteringer. Dette gir oss et solid utgangspunkt for å bidra i utformingen av framtidens folkehelsepolitikk.
Indikatorene som er utarbeidet kan også brukes til å oppfylle folkehelselovens krav om å vurdere konsekvenser for befolkningens helse i statlig virksomhet. Dette gir et bedre grunnlag for å sikre målet om en samfunnsutvikling som fremmer helse og utjevner sosiale helseforskjeller. Siden årsakene til sosiale helseforskjeller er sammensatte, og det som svekker eller styrker helsen vår virker over hele livsløpet, er det nødvendig å kontinuerlig integrere dette i politikkutviklingen over tid og på tvers av sektorer. Det er lagt opp til at det legges frem en folkehelsemelding for Stortinget hvert 4 år. Meldingen skal gi en oversikt over status i befolkningens helse, status i å nå de folkehelsepolitiske målene, samt forslag til utvikling av folkehelsepolitikken videre. Neste melding skal legges frem våren 2019.
Tiltak mot tobakk er viktig for å utjevne sosiale helseforskjeller. Norge har som et av de første landene etter Australia, Frankrike og Storbritannia fra 1. juli innført standardiserte tobakk- og snuspakninger nettopp for å hindre at barn og unge skal starte med tobakk.
Mennesker som sliter med rus og sin psykiske helse lever i gjennomsnitt omtrent 20 år mindre enn andre. Derfor er tiltak innen psykisk helse og rus viktig også i arbeidet med utjevning av sosiale helseforskjeller. Regjeringen har prioritert arbeidet med å styrke tjenestene til mennesker med psykisk helse- og rusutfordringer, blant annet gjennom å lovfeste krav til kommuner om å ha psykologkompetanse fra 2020 og å gjeninnføre den gylne regel i spesialisthelsetjenesten. Det har vært en solid økning i rekrutteringen av psykologer i kommunene fra 2013-2017. I 2013 hadde 95 kommuner psykolog, i dag er tallet over 265. Antallet psykologer i norske kommuner har økt fra 130 til 410 i løpet av 4 år. Videre har antall årsverk i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid for første gang siden 2008 hatt en positiv utvikling de siste to årene. I august i år la regjeringen frem strategi for god psykisk helse. Denne skal følges opp gjennom en egen opptrappingsplan for barn og unge.
Innen rus har regjeringen igangsatt en opptrappingsplan på 2,4 mrd. kroner i perioden 2016–2020, som gir et historisk løft for en utsatt gruppe. Gjennomsnittlig ventetid innen Tverrfaglig Spesialisert Behandling av ruslidelser har i perioden 2014-2016 gått ned med 20 dager, fra 55 dager ved utgangen av 2014 til 35 dager ved utgangen av 2016.
Regjeringen har styrket tilbudet til gravide, barn, unge og deres foreldre gjennom helsestasjons- og skolehelsetjenesten med en gradvis opptrapping gjennom kommunerammen samt gjennom øremerkete tilskudd, bl.a. gjennom budsjettforlikene i 2016 og 2017. I 2017 er tjenesten totalt styrket med noe over 1 mrd. kroner, hvorav 734,4 mill. kroner gjennom kommunerammen. De øremerkete tilskuddene er på hhv. 251,3 mill. kroner (helsestasjons- og skolehelsetjenesten), 29,2 mill. kroner (ekstra områdesatsning i Oslo indre øst) og 4,3 mill. kroner (utvikling av skolehelsetjenesten i vgs.).
Ensomhet kan føre til økt dødelighet og er en risikofaktor på linje med fedme, røyking og fysisk inaktivitet. For 2017 ble det totalt gitt 36,8 mill. kroner til ulike tiltak for å mobilisere mot ensomhet.
Regjeringen la i 2015 frem en barnefattigdomsstrategi. De viktigste innsatsområdene innen helse er på psykisk helse og rusområdet, helsestasjons- og skolehelsetjenesten og forebygging av sosial ulikhet i tannhelse.
Bare halvparten av 15-åringene er tilstrekkelig fysisk aktive. Det er klare sosiale forskjeller i fysisk aktivitet. Mange skoler, særlig på barne- og ungdomstrinnet, finner lokale tilpasninger og tilrettelegger for fysisk aktivitet for eleven ut over obligatorisk tid. Utfordringen er ungdomstrinnet. For å skape et bedre kunnskapsgrunnlag for framtidig arbeid med fysisk aktivitet og kroppsøving i hele grunnopplæringen gjennomføres forsøk med utprøving og evaluering av modeller med ekstra tid til fysisk aktivitet og kroppsøving på ungdomstrinnet.
Forsøket gjennomføres som et forskningsprosjekt. Sluttrapport vil foreligge høst 2018. Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet samarbeider om gjennomføringen av forsøket.
Utjevning av sosiale helseforskjeller er denne regjeringens politikk. At vi ser en økning i sosiale helseforskjeller målt i utdanning bekymrer meg. Derfor vil tiltak for utjevning av sosiale helseforskjeller være en viktig del av folkehelsemeldingen som Stortinget får til behandling neste år. Regjeringen vil også legge frem en stortingsmelding om ulikhet.
I Jeløya plattformen står det bl.a. at:
«Selv om folkehelsen i Norge generelt er god og levealderen høy, er sosiale forskjeller i helse og levekår fortsatt en utfordring. Regjeringen vil legge til rette for god helse og gode levekår for å gi bedre muligheter for alle.»
Folkehelserapporten som Folkehelseinstituttet la frem 15. mai, er bestilt av Helse- og omsorgsdepartementet som grunnlag for ny folkehelsemelding. Denne gir en statusoversikt over i befolkningens helse, herunder utvikling når det gjelder ulikhet i helse. I tillegg til denne rapporten vil Helsedirektoratet legge frem en rapport 1. juli i år som vil inneholde en oppsummering av status for folkehelsearbeidet i Norge, samt anbefalinger for videre arbeid, herunder på tvers av ulike sektorer.
I forbindelse med ny folkehelsemelding vil vi gi en oppdatert oversikt over status, og tiltak når det gjelder sentrale påvirkningsfaktorer for helse, herunder oppvekst, utdanning, bolig og arbeid.
Regjeringen vil legge frem en egen stortingsmelding om ulikhet. I tillegg til helse vil denne meldingen omfatte ulikhet på flere av de områdene som påvirker ulikhet generelt og også ulikhet i helse.