Skriftlig spørsmål fra Petter Eide (SV) til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:1670 (2017-2018)
Innlevert: 25.05.2018
Sendt: 28.05.2018
Besvart: 06.06.2018 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara

Petter Eide (SV)

Spørsmål

Petter Eide (SV): Dagbladet Magasinet har gjennomført en undersøkelse av 1118 promilledommer, publisert 19. mai 2018. Denne undersøkelsen viser at menn straffes hardere enn kvinner, de risikerer høyere straff og de for oftere ubetinget fengselsstraff sammenlignet med kvinner i tilsvarende saker. Det er første gang en slik forskjell avdekkes i det norske rettsvesenet, ifølge reportasjen.
Hva vil statsråden gjøre for å unngå at menn og kvinner systematisk dømmes ulikt?

Begrunnelse

Dagbladet Magasinet publiserte 19. mai en undersøkelse av 1118 promilledommer fra hele Norge. Undersøkelsen har følgende hovedfunn:

- Kvinner som kjørte med rus har nesten dobbelt så stor sjanse for å bli dømt til betinget fengsel, og dermed slippe å sone.
- Kvinner får oftere redusert straff i retten, og de får større straffereduksjoner enn menn.
- Menn risikerer å få økt straff i retten. Det gjør ikke kvinner.

Magasinets funn samsvarer med konklusjonen i flere amerikanske undersøkelser, men det er første gang forskjellene er avdekket i norske domstoler. Promilledommer er valgt fordi de er standardiserte og enklere å sammenligne.
Det er en frykt for at denne forskjellsbehandlingen ikke kun gjelder i promillesaker, men også i andre og alvorligere saker. Dette er det ikke gjennomført forskning på i Norge, selv om det er potensielt rettssikkerhetsproblem. Det er også klart at kjønn i seg selv ikke skal ha betydning ved idømmelse eller utmåling av straff.

Tor Mikkel Wara (FrP)

Svar

Tor Mikkel Wara: Jeg har med stor interesse merket meg undersøkelsen som det er vist til i spørsmålet. Rent juridisk er det ingen tvil om at kjønn ikke skal ha noen betydning verken for hva slags straffereaksjon som skal gis, eller for nivået på straffen.
Det er grunnleggende at utmålingen av straff skjer med utgangspunkt i generelle regler og retningslinjer. I dette ligger at det ikke skal tas andre hensyn enn det som loven og rettspraksis foreskriver.
Samtidig bør ikke reglene for straffutmålingen være for skjematiske. For å gi domstolene anledning til å idømme en straff som er tilpasset det enkelte lovbruddets alvor og utvist skyld, mener jeg det er viktig at dommerne skal kunne ta individuelle hensyn ved utmåling av straff. Dette innebærer at straffutmålingen får et innslag av skjønn, noe vi en lang tradisjon for i norsk strafferett. Men en slik skjønnsmargin åpner også for at det kan gjøres feilbedømmelser, for eksempel ved at noen dommere ubevisst legger seg på et mildere straffenivå for kvinner. Selv om straffeutmålingen i promillesaker skjer nokså skjematisk, vil det også her være rom for noe skjønn: Slik bør det også være. Samtidig innebærer det at det også i slike saker foreligge en risiko for at det kan tas utenforliggende hensyn.
Jeg mener det er viktig at slike kjønnsbaserte forskjeller avdekkes, slik at aktørene i større grad blir bevisste på faren for at slike utenomrettslige faktorer kan påvirke utfallet av en avgjørelse. Slik bevisstgjøring kan være viktig nettopp for å unngå at en legger vekt på slike hensyn.
Domstoladministrasjonen har ansvaret for kompetansetiltak for dommere. Jeg vil anta at temaet vil bli gjenstand for diskusjon i faglige eller andre sammenhenger der dommere møter. Jeg bør som justisminister ikke legge meg opp i hvordan Domstoladministrasjonen innretter sine kompetansehevingstiltak, men jeg skal i nærmeste fremtid ha ett av mine jevnlige kontaktmøter med Domstoladministrasjonen. Jeg vil i den sammenheng sette spørsmålet på dagsordenen.