Skriftlig spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:1680 (2017-2018)
Innlevert: 28.05.2018
Sendt: 29.05.2018
Besvart: 06.06.2018 av kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland

Kari Elisabeth Kaski (SV)

Spørsmål

Kari Elisabeth Kaski (SV): 1. januar 2018 trådte en endring i eierseksjonsloven i kraft, som fjerner den da lovpålagte rabatten for kjøp av egen leilighet. Dette følger av et vedtak av Stortinget våren 2017, og nå ser en konsekvensene. I Dagsavisen 26.mai kunne vi lese om en beboer i Hagegata 31, som skal selges, som ikke har råd til å kjøpe egen leilighet.
Vil statsråden se på konsekvensene av stortingsvedtaket og vurdere å legge fram et nytt forslag som sikrer prisreduksjon?

Begrunnelse

Våren 2017 vedtok Stortinget, mot SVs stemmer, å fjerne kjøperetten for leietakere ved seksjonering av bolig, som i dag er regulert i eierseksjonsloven §§ 14-18. Blant annet gikk Leieboerforeningen i mot fjerne kravet om prisreduksjon ved bruk av kjøperetten med begrunnelsen om at kjøpet ikke finner sted i en vanlig forhandlingssituasjon, og at seksjonen er beheftet med en leierett som nødvendigvis utgjør et verdiminus.
Det var den gangen ikke gjennomført utredninger om endringer i prisreduksjonen, men nå kommer enkeltsaker som viser at det får negative konsekvenser.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Departementet satte i 2013 ned et utvalg til å revidere eierseksjonsloven. Utvalgets flertall foreslo i NOU 2014: 6 å oppheve reglene om kjøperett for leietaker, og et stort flertall av høringsinstansene støttet forslaget da utredningen var på høring.
Jeg mener det er mange gode grunner for å oppheve kjøperetten. For det første, så er kjøperetten betydelig mindre aktuell etter at husleiereguleringen ble opphevet. Da kjøperetten ble vedtatt, var det streng husleieregulering i de største byene. Seksjonering av bygårdene og salg av seksjoner kunne gi gårdeierne en stor gevinst sett i forhold til de regulerte leieinntektene. Det var derfor rimelig å ha regler om kjøperett.
For det andre, så førte kjøperetten til enkelte utilsiktede konsekvenser. Vi så flere tilfeller av at eiendomsutviklere sa opp leiere som ellers kanskje kunne blitt boende en stund. Dette skjedde fordi en eiendomsutvikler som hadde kjøpt en bygård som ble benyttet til utleie - helt lovlig - kunne «tømme» eiendommen for beboere før den ble seksjonert for å gå klar av kjøperetten. I disse tilfellene førte kjøperetten indirekte til at boliger ble stående tomme for en lengre periode enn det som egentlig var nødvendig.
For det tredje, så er forenklinger av lovverket viktig for å effektivisere offentlig sektor. I følge lovutvalget opplevde kommunene at kjøperetten krevde mye administrasjon. Gjennom å fjerne kjøperetten har vi frigjort de offentlige ressursene som ble brukt på å gjennomføre kjøperetten.
Regjeringen har som en klar målsetning at flest mulig skal kunne eie sin egen bolig. Dette målet oppfylles også uten kjøperetten. Når eiendommer seksjoneres, blir det flere tilgengelige boliger som kan bidra til å oppnå målet om at flere kan eie sin egen bolig. Så lenge kjøperen selv skal bo i boligen, vil den boligpolitiske målsettingen oppnås uavhengig av om kjøperen er (den tidligere) leieren eller en tredjeperson.
Selv om kjøperetten nå er historie, finnes det flere andre virkemidler for leiere som ønsker å kjøpe boligen de leier. Ifølge Dagsavisens artikkel har den aktuelle beboeren i Hagegata 31 søkt om lån fra kommunen. Personer som ikke klarer å betjene et startlån som er stort nok til å finansiere boligen, kan også søke kommunen om tilskudd til etablering. Tilskudd til etablering blir vanligvis brukt som toppfinansiering når en bolig skal finansieres.
Departementet har ikke på det nåværende tidspunkt planer om å se på konsekvensene av opphevelsen, eller legge frem et nytt forslag som gir leiere rett til å kjøpe boligen de leier til rabattert pris.