Skriftlig spørsmål fra Willfred Nordlund (Sp) til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:1684 (2017-2018)
Innlevert: 29.05.2018
Sendt: 30.05.2018
Besvart: 08.06.2018 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara

Willfred Nordlund (Sp)

Spørsmål

Willfred Nordlund (Sp): Statsråden skriver i sitt svar på mitt spørsmål nr. 1627 at en intern gjennomgang viser at Norge har et betydelig folkerettslig handlingsrom innenfor sentrale konvensjoner til å håndtere migrasjon.
Hvilket handlingsrom har man innen konvensjonene, og hvorfor har ikke regjeringen utnyttet dette handlingsrommet?

Begrunnelse

Norge opplevde i 2015 meget stor asylsøkning. Også i dag er innvandringen av personer med ikke-vestlig opprinnelse stor, særlig gjennom familieinnvandring. Antallet innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn økte med 19 525 fra 2016 til 2017. Antallet innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er nå 916 625 (17,3 prosent av befolkningen). I perioden 2013-2017 har Norge hatt en nettoinnvandring på 155 455, ifølge tall fra SSB. Dette er i de aller fleste sammenligninger et eksepsjonelt høyt nivå. Stortingsflertallet inngikk i 2015 et forlik for å stramme inn asyl- og innvandringspolitikken. FRP har nå sittet med ansvar for innvandringspolitikken i snart tre år etter dette forliket og har trolig i lang tid visst om et mulighetsrom som Stortinget ikke er blitt orientert om. Samtidig har innvandringen til Norge vært svært stor.

Tor Mikkel Wara (FrP)

Svar

Tor Mikkel Wara: Som nevnt i mitt tidligere svar på spørsmål nr. 1627 fra representanten Willfred Nordlund, arbeider jeg i samråd med Utenriksdepartementet med en tilbakemelding til Stortinget om den interne gjennomgangen av det folkerettslige handlingsrommet. Dette som svar på merknaden fra Kommunal- og forvaltningskomiteen i Innst. 16 S (2017-2018). Jeg vil derfor så snart som mulig komme tilbake med en nærmere beskrivelse av handlingsrommet i den sammenheng.
Når det gjelder spørsmålet fra representanten Nordlund om regjeringens utnyttelse av det aktuelle handlingsrommet, vil jeg understreke at regjeringen har gjennomført omfattende innstramninger på innvandringsfeltet.
Etter at regjeringen høsten 2015, gjennom Prop. 16 L (2015-2016), fikk Stortingets tilslutning til viktige innstramninger for å møte blant annet utfordringene med et stort antall asylsøkere over grensen mot Russland, har regjeringen fulgt opp med en rekke nye tiltak.
Det mest sentrale er at regjeringen våren 2016 fremmet regjeringen nye innstramningsforslag i Prop. 90 L 2015-2016 (Innstramninger II). Stortinget sluttet seg til flere av forslagene, blant annet de som gjaldt:

•En «krisemekanisme» som åpner for at det ved ekstraordinært høye ankomsttall, og på nærmere angitte vilkår, kan nektes realitetsbehandling av søknader om beskyttelse dersom søkerne kommer over grensen fra et nordisk naboland.
•Innstramning av regelverk og praksis overfor søkere som kan ta opphold i et trygt internfluktområde i hjemlandet.
•Ny hjemmel for å nekte permanent oppholdstillatelse ved tungtveiende innvandringsregulerende hensyn.
•Innføring av nye integreringskriterier for å få permanent oppholdstillatelse, blant annet knyttet til språk, samfunnskunnskap og selvforsørgelse.
•Hovedregel om 24-års aldersgrense for familieetablering.
•Tilknytningskrav for familieinnvandring dersom referansepersonen har flyktningstatus i Norge.
•Utvidet bruk av biometri i utlendingssaker.

Regjeringen fremmet også forslag om endringer som Stortinget ikke sluttet seg til. Dette gjaldt blant annet:

•Et snevrere flyktningbegrep hvor bare de som faller inn under FNs flyktningkonvensjon anerkjennes som flyktninger, mens andre med rett til internasjonal beskyttelse får en annen status (subsidiær beskyttelse) med færre rettigheter.
•Mer bruk av midlertidige oppholdsløsninger overfor enslige mindreårige asylsøkere i tilfeller hvor behovet for opphold og beskyttelse er knyttet til at de mangler voksne omsorgspersoner.
•Krav til fem års botid for permanent oppholdstillatelse.

Til tross for at Stortinget ikke sluttet seg til å utnytte det folkerettslige handlingsrommet på alle de punkter regjeringen ønsket, ble resultatet at Norge fikk en vesentlig strengere innvandringspolitikk enn hva vi har hatt under noen annen regjering i moderne tid.
Regjeringen har også etter dette fremmet flere nye lovforslag. Som eksempel viser jeg til at Stortinget i mars i år behandlet en proposisjon fra regjeringen som gjaldt omfattende revisjon av utlendingslovens regler om bruk av tvangsmidler. Proposisjonen inneholdt en grundig gjennomgang av folkerettslige regler på området, og det ble fremsatt forslag som regjeringen mente respekterte våre folkerettslige forpliktelser. Stortinget sluttet seg til de aller fleste av forslagene, men når det gjaldt adgangen til internering av barnefamilier som motsetter seg retur, bestemte Stortinget at det skal gjelde strengere begrensninger for norske myndigheters handlingsrom enn hva regjeringen hadde foreslått.
Et annet eksempel er at Stortinget denne uken førstegangsbehandlet et forslag fra regjeringen om nye utvisningsbestemmelser (Prop. 68 L 2017-2018), som går ut på at vi i visse alvorlige tilfeller vil treffe vedtak om utvisning selv om det ikke foreligger straffedom.
Videre har Justis- og beredskapsdepartementet hatt flere saker på høring siden 2016, herunder blant annet forslag til nye regler om visitasjon av asylsøkere og utvidet adgang til pågripelse ved ulovlig innreise. I tillegg arbeides det med nye lov- og forskriftsendringer innenfor temaer hvor det er viktige spørsmål knyttet til det folkerettslige handlingsrommet. Vi arbeider også med praksisstyring, og jeg vil som eksempel vise til at vi har gitt instrukser til UDI om å utnytte handlingsrommet der hvor det er grunnlag for tilbakekall av gitte tillatelser.
For regjeringen er det viktig at vi tilpasser politikken og at vi er godt forberedt i møte med de utfordringene Norge og Europa står overfor på innvandringsfeltet. Det arbeides derfor kontinuerlig med å se på nye muligheter og tiltak for å ivareta målet om en kontrollert og regulert innvandring til Norge og å begrense irregulære ankomster av migranter uten beskyttelsesbehov eller annet grunnlag for lovlig opphold.
For øvrig viser jeg til at det i kjølvannet av migrasjonskrisen er satt i gang flere internasjonale prosesser på feltet. Regjeringen bidrar, og vil fortsette å bidra, aktivt i internasjonale prosesser innen FN og EU der de globale og europeiske rammene for samarbeid om håndtering av flukt og migrasjon diskuteres. Dette både for å synliggjøre norske interesser og for å påvirke utformingen og tolkningen av internasjonale forpliktelser som ivaretar disse. I den forbindelse ønsker jeg å trekke frem at vi er aktivt engasjert i FN-prosessene om de globale plattformene for migrasjon og flyktninger, hvor den internasjonale håndteringen av flukt og migrasjon diskuteres.