Skriftlig spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:1700 (2017-2018)
Innlevert: 30.05.2018
Sendt: 31.05.2018
Besvart: 08.06.2018 av helseminister Bent Høie

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Kan statsråden forsikre om at det ikke er inngått avtaler i det offentlig finansierte helsevesenet, tilsvarende den som i følge Aftenposten og Bergens Tidende ble forsøkt gjennomført med Oslo universitetssykehus, Ullevål, og hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å hindre at fellesskapets helsevesen i fremtiden skal bli utsatt for lignende forsøk fra legemiddelselskaper?

Begrunnelse

Aftenposten og Bergens Tidende har 30.mai 2018 en sak med overskriften «Medisingigant la opp til å melke statens refusjonssystem». Saken handler om et legemiddelselskap som ga Oslo universitetssykehus, Ullevål tilbud på et vesentlig dyrere legemiddel, Lucentis, mot våt AMD (en øyesykdom), enn legemiddelet Avastin som man da brukte.
Rabatter på Lucentis, i kombinasjon med rabatter på andre legemidler fra det samme selskapet, ville likevel gjort til at Oslo universitetssykehus, Ullevål kom til å tjene økonomisk på denne løsningen, på tross av den vesentlig høyere prisen på Lucentis. I følge Aftenposten / Bergens Tidende ville man ved Ullevål sitte igjen med cirka fire millioner kroner, sammenlignet med fortsatt bruk av billigmedisinen. Samtidig ville legemiddelselskapet øke sine fortjenestemuligheter.
Grunnen til at dette skulle være mulig, var i følge Aftenposten / Bergens Tidende at man da ville utnyttet nøkkelen som finansierer norske sykehus maksimalt.
Gjennom en slik bruk av statens refusjonssystem, ville fellesskapet måttet finansiert en ekstraregning på 23 millioner kroner, i følge nyhetssaken.
Heldigvis satte øyelegene ved Ullevål foten ned for den foreslåtte løsningen. Slik saken er fremstilt i Aftenposten / Bergens Tidende fremstår imidlertid dette som en uakseptabel måte å forsøke å bruke fellesskapets helsevesen på.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg vil bemerke at artiklene som det refereres til fra Aftenposten og Bergens Tidende omhandler en sak fra 2011.
Legemiddelselskapets opptreden, som beskrives i artiklene, fremstår som uetisk. Jeg har forståelse for at en kommersiell aktør ønsker å selge sine produkter til høyest mulig pris, og at en ikke kan forvente at disse har et bredt samfunnsperspektiv. Men det er lite tillitsvekkende at det aktuelle legemiddelfirmaet bevisst har lagt opp til å utnytte en offentlig finansieringsordning på felleskapets bekostning.
Det som derimot er tillitsvekkende, er at legene på Oslo universitetssykehus ikke aksepterte den foreslåtte løsningen fra legemiddelselskapet.
I Norge har vi både lovverk og systemer som skal bidra til at felleskapets ressurser forvaltes mest mulig effektivt. Vårt helsevesen er bygget på at de som har ansvaret for å levere tjenester og forvalte myndighet følger disse lovene og opererer innenfor disse rammene. Lov om offentlige anskaffelser skal bidra til økt verdiskaping i samfunnet ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser. Spesialisthelsetjenestelovens formål er bl.a. å bidra til at ressursene utnyttes best mulig. Og det følger av helsepersonelloven § 6 at helsepersonell skal sørge for at helsehjelpen ikke påfører pasient, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendig tidstap eller utgift.
Systemet for nye metoder ble etablert i 2013 for å bidra til at pasienter skal få likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler. Alle nye legemidler skal metodevurderes, og de regionale helseforetakene ved Beslutningsforum avgjør hvilke legemidler som skal tas i bruk i sykehus. Sykehusinnkjøp HF er etablert for å bistå alle helseforetak i Norge med anskaffelser, og skal bidra til at anskaffelsene skjer på korrekt og samfunnsansvarlig måte. Finansieringsordningene i spesialisthelsetjenesten skal også bidra til effektiv ressursbruk.