Skriftlig spørsmål fra Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1701 (2017-2018)
Innlevert: 31.05.2018
Sendt: 31.05.2018
Besvart: 06.06.2018 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Spørsmål

Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Hvorfor er det gitt løyve til én skadefelling i deler av Akershus og Oppland, mens man har avslått søknad om skadefelling på Tynset med begrunnelse i at man først må analyse ulvens DNA?

Begrunnelse

Klima- og miljødepartementet sendte i april ut et brev til miljødirektoratet, alle landets fylkesmenn og de åtte regionale rovviltnemndene, der departementet ber Miljødirektoratet om «så langt det er mulig avklare individenes genetiske status i forkant av fellingsforsøk.»

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: Den sør-skandinaviske ulvebestanden lider av ekstrem innavl. Det er liten grad av genetisk variasjon i bestanden, og i gjennomsnitt er ulvene på nivå med søskenslektskap. Innavl gjør at dårlige gener føres videre, og dette kan medføre at reproduksjonsevnen reduseres og overlevelsen blir dårligere. På sikt er dette en alvorlig trussel mot ulvebestanden i Norge og Sverige.

Den sør-skandinaviske ulvebestanden er liten og isolert. Få ulver fra den større finsk-russiske bestanden lykkes med å vandre inn, etablere seg og reprodusere her. For at bestanden fortsatt skal kunne forvaltes på om lag samme nivå som i dag er det en forutsetning at det jevnlig kommer inn nye finsk-russiske ulver som sprer sine gener i bestanden. Jeg viser også til at Norge og Sverige i 2012 utarbeidet felles retningslinjer om at genetisk verdifulle ulver så langt som mulig skal unntas fra felling.

Dette er bakgrunnen for at jeg har bedt rovviltforvaltningen å avklare individenes genetiske status så langt det er mulig i forkant av fellingsforsøk. Det er ingen absolutte krav om at en ulvs genetiske status skal være kjent før det kan tillates skadefelling. Dette avhenger av flere faktorer, som for eksempel tid på året, hvor ulven befinner seg og skadesituasjonen. Hvordan dette følges opp i praksis vil dermed være situasjonsbetinget. Hvor lenge det er til sau slippes på utmarksbeite, om det allerede har oppstått større skader, og mulighetene for å avverge skader på andre måter, kan være eksempler på faktorer som vil variere.

I forkant av beitesesongen for sau er det liten akutt fare for skade. I mange tilfeller vil det være mulig å følge opp slike ulver samtidig som det avventes resultater fra DNA-analyser. I andre situasjoner, for eksempel hvis store skader oppstår i områder med mye sau på utmarksbeite, kan det være større utfordringer med både å finne DNA-materiale og avvente analyseresultater. Dette er forhold forvaltningen må vurdere fortløpende i hver enkelt situasjon. Mitt signal er at slik genetisk avklaring skal søkes oppnådd så langt det er mulig, og at det følgelig skal prioriteres ressurser til dette.

Flere av de konkrete vedtakene om skadefelling av ulv er påklaget. Jeg kan derfor ikke kommentere sakene konkret på det nåværende tidspunkt utover å si at i disse sakene var det vesentlig forskjell i tid mellom avgjørelsene. Søknad om felling av ulv på Tynset ble første gang behandlet allerede 30. april, mens søknaden i Akershus ble behandlet 18. mai. Jeg vil imidlertid understreke at samme regelverk og krav til saksbehandling gjelder i hele landet. Det skal gjøres en konkret vurdering i hver enkelt situasjon, og utfallet i sakene vil dermed kunne variere.

Forvaltningen har høy beredskap for å følge opp alle ulver i Norge, og samle inn DNA-prøver for hasteanalyser. Statens naturoppsyn bistår aktivt i dette arbeidet for å dekke behovet Fylkesmenn og Miljødirektoratet har for raske avklaringer om ulike ulvers genetiske status. Fylkesmennene og Miljødirektoratet har god kunnskap og lang erfaring med å vurdere slike saker. Dette er krevende avveiinger og jeg har tillitt til at forvaltningen gjør gode vurderinger.