Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1707 (2017-2018)
Innlevert: 31.05.2018
Sendt: 01.06.2018
Besvart: 08.06.2018 av barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Hva gjør statsråden for å sikre at forbrukerne blir tilstrekkelig informert om sine rettigheter ved kjøp fra telekomnettsteder?

Begrunnelse

Forbrukertilsynet har deltatt sammen med tilsyn i 21 andre land i en undersøkelse av telekombransjen. Bransjen selger mobil-, internett- og strømmetjenester. Mye av salget foregår over nett. I Norge ble 14 aktører undersøkt, mens det i Europa totalt ble sjekket 207 nettsider.
Undersøkelsen viste store mangler i informasjon til forbrukerne om klagemuligheter. Det ble også avdekket at en rekke aktører ga seg selv rett til å endre vilkårene i kontrakten, uten å informere brukeren på forhånd, eller gi dem mulighet til å trekke seg fra kontrakten.
I regjeringens plattform fra Jeløya står det:

«Regjeringen mener at gode forbrukerrettigheter er avgjørende for en tillitsbasert markedsøkonomi. I møte med profesjonelle aktører er det avgjørende at den enkelte forbruker har gode og sikre rettigheter, slik at forbrukeren kan ta informerte avgjørelser og beskyttes mot svindel og ulovlig markedsføring spesielt i forbindelse med kjøp og salg på nett.»

Det er nødvendig å sikre at aktørene i telekommarkedet fullt ut gir forbrukerne sine lovlige rettigheter, og full informasjon om disse. Hvis Forbrukertilsynet har forslag til ytterligere tiltak for å sikre dette, forventes det at slike tiltak vurderes grundig.

Linda Hofstad Helleland (H)

Svar

Linda Hofstad Helleland: Det er et godt utbygd apparat i Norge som skal gi forbrukerne informasjon om sine rettigheter samt bistår dem med å få gjennomslag for disse. Forbrukerrådet gir informasjon om rettigheter og klagemuligheter, også på ekomområdet. Videre er det en velfungerende klagenemnd som hjelper forbrukerne med å løse konkrete tvister med tilbydere av telekomtjenester (Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon). I tillegg fører Forbrukertilsynet tilsyn med at markedsføringen, avtalevilkårene og annen handelspraksis er i tråd med forbrukervernreglene. Dersom det er nødvendig, kan tilsynet fatte vedtak og gi bøter til næringsdrivende som ikke følger regelverket.
Næringsdrivende skal også på eget initiativ gi nødvendig og relevant informasjon når forbrukere kjøper varer og tjenester. Dette inkluderer informasjon om forbrukernes klagemuligheter.
I undersøkelsen det vises til, har Forbrukertilsynet avdekket manglende informasjon om klagemuligheter. I tillegg er det funnet avtalevilkår som er i strid med markedsføringsloven. Det vil være Forbrukertilsynet som må følge opp disse lovbruddene og iverksette de tiltak som tilsynet anser hensiktsmessig. Som regel vil tilsynet i første omgang be næringsdrivende om å innrette seg etter regelverket. Dersom selskapene ikke innretter seg, har tilsynet mulighet til å treffe forbuds- eller påbudsvedtak samt ilegge økonomiske sanksjoner. I denne sammenheng vil jeg nevne at det etter initiativ fra regjeringen ble fremmet et lovforslag om å styrke Forbrukertilsynets myndighet til å slå ned på lovbrudd. Forslaget ble vedtatt i Stortinget og de nye reglene trådte i kraft 1. januar i år. Endringene innebærer at Forbrukertilsynet nå har vedtakskompetanse i alle saker, noe som gjør at Forbrukertilsynet mer effektivt kan håndheve regelverket, også overfor telekomtilbydere.
Jeg vil også legge til at Barne- og likestillingsdepartementet i tildelingsbrevet for 2018 har presisert at Forbrukertilsynet i sin tilsynsvirksomhet skal gi særlig oppmerksomhet til blant annet det digitale området.