Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helseministeren

Dokument nr. 15:1708 (2017-2018)
Innlevert: 31.05.2018
Sendt: 01.06.2018
Rette vedkommende: Eldre- og folkehelseministeren
Besvart: 12.06.2018 av eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Vil statsråden fremme sak for stortinget om å styrke omsorgsstønadsordningen, iverksette tiltak som kan hindre den store ulikheten i kommunenes praktisering av tildeling av omsorgsstønad og vil regjeringen vurdere å innføre statlige satser?

Begrunnelse

NRK Møre og Romsdal har i flere oppslag, blant annet 29. mai 2018, fortalt om en mor i Giske kommune som har fått pleiepenger for å pleie sin kreftsyke sønn. Når sønnen fylte 18 år får ikke lengre familien pleiepenger fra NAV og søkte om omsorgsstønad i fra kommunen. Kommunen innvilget omsorgsstønad for 2 timer om dagen, 60 timer i måneden. Dette er altfor lite for å oppfylle sønnens pleiebehov og mindre enn familien mottok i pleiepenger. Etter medieoppslagene har kommunene sagt at de vil vurdere saken på nytt.
Spørsmålsstilleren mener saken illustrerer at det er behov for å gjøre noe med omsorgstønaden. Den praktiseres i dag ulikt i kommunene. Det er tilfeldig for befolkningen om kommunene regner stønaden som et ordinært tilbud i sin helse- og omsorgstjeneste, eller ikke.
I Innst. 239 L – 2016–2017 om endringer i helse- og omsorgstjenesteloven m.m. (styrket pårørendestøtte) skrev komiteen:

"Komiteen merker seg at flere tar til orde for at det bør være nasjonale føringer som regulerer timer og/eller satser. Dette fordi det er betydelige variasjoner i kommunenes praktisering av ordningen med omsorgsstønad. Mange understreker at nasjonale føringer vil kunne gi større forutsigbarhet for brukere og deres pårørende. Ikke minst vil dette være viktig overfor familier som har særlige omsorgsbehov gjennom barne- og ungdomsår."

I flere av høringsuttalelsene ble det tatt til orde for rettighetsfesting av omsorgsstønad og/eller nasjonale retningslinjer som regulerer timer og/eller satser. Dette er også i tråd med Kaasa-utvalget som foreslår en lovfestet pårørendestøtte i kommunene i form av tiltak som verdsetter og inkluderer pårørende.
Senterpartiet foreslo å utarbeide nasjonale retningslinjer slik at omsorgslønn inngår som et ordinært tilbud i kommunens helse- og omsorgstjeneste for særlig tyngende omsorgsoppgaver overfor barn og voksne. Omsorgslønnen må styrkes og standardiseres og utbetales etter en nasjonal tariff (timesats) tilsvarende helsefagarbeidere, der tildelte timer per uke kan variere mellom 25 prosent og 100 prosent av full jobb. Dette fikk ikke flertall.
Når det, også etter regjeringens lovforslag ble vedtatt, fortsatt er slik at mange tilbys en omsorgsstønad som er langt under deres behov og langt under å kompensere for tapt arbeidsinntekt, mener spørsmålsstilleren at regjeringen må treffe tiltak som kan endre dette.

Åse Michaelsen (FrP)

Svar

Åse Michaelsen: Vi vet at pårørende utfører et omfattende omsorgsarbeid for sine nærmeste, og dermed også et viktig arbeid for samfunnet. Regjeringen ønsker å anerkjenne denne innsatsen, og legge til rette for at pårørende blir sett og godt ivaretatt. Jeg vil derfor vise til at regjeringen i Jeløya-plattformen har signalisert at den vil legge fram en pårørendestrategi.
Når det gjelder saken representanten viser til i sin begrunnelse, ønsker jeg å presisere at pleiepenger og omsorgsstønad er to forskjellige ordninger, med ulik innretning og ulikt formål. I motsetning til pleiepenger, er omsorgsstønad i prinsippet ikke en erstatning for tapt arbeidsinntekt, men en kompensasjon til pårørende som utfører oppgaver som kommunen ellers måtte ha gjort. Omsorgsstønad er en kommunal tjeneste rettet mot pårørende med særlig tyngende omsorgsarbeid. Den delen av omsorgsarbeidet som er særlig tyngende vil i grove trekk tilsvare det kommunen måtte ha dekket med andre tjenester dersom arbeidet ikke ble utført av omsorgsgiveren.
Som redegjort for i Prop. 49 L (2016-2017) bygger helse- og omsorgstjenesteloven på kommunens plikt til å gi nødvendige helse- og omsorgstjenester gjennom et sett av ulike tjenestetilbud. Omsorgsstønad er en av flere tjenester kommunen er forpliktet til å kunne tilby. Det er innenfor disse rammer opp til kommunen å innrette sitt tjenestetilbud slik det er mest hensiktsmessig ut fra lokale forhold og behov. Kommunen skal i det enkelte tilfelle foreta en konkret vurdering av hvilke tjenester som er nødvendige for å gi et forsvarlig og adekvat tjenestetilbud. Når pårørende ønsker å yte omsorg, og den som trenger omsorg ønsker det, kan omsorgsstønad være en del av tjenestetilbudet. Kommunens selvstyre på dette området er ikke gitt bare for å sikre en mer hensiktsmessig bruk av tilgjengelige ressurser, men også for å kunne innrette et tjenestetilbud som på best mulig måte møter innbyggernes behov for helse- og omsorgstjenester.
I forbindelse med behandlingen av Prop. 49 L (2016-2017) ble en eventuell rettighetsfesting og standardisering av omsorgsstønad drøftet. Departementet viste i den forbindelse til at en rettighetsfesting av omsorgsstønaden nødvendigvis ville kunne prege kommunens innretting av tjenestetilbudet. For mange kommuner vil en slik rettighetsfesting kunne ha den konsekvens at det må settes av større ressurser til omsorgsstønad på bekostning av videre utvikling av andre tjenester. Dette vil kunne gi kommunene et smalere handlingsrom, og vil kunne gjøre det vanskelig for kommunen å tilby et individuelt tilrettelagt tjenestetilbud til den enkelte. Helse- og omsorgsdepartementet foreslo derfor ikke en rettighetsfesting og/eller standardisering av omsorgsstønaden. Den nye bestemmelsen var en videreføring av gjeldende rett og medførte dermed ingen endringer for omsorgsstønad når det gjelder arbeidstakerrettigheter.
Videre uttalte komiteens medlemmer fra Høyre og FrP følgende i Innst. 239 L (2016-2017) til lovproposisjonen om styrket pårørendestøtte:

"Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at mottakere av omsorgslønn er svært forskjellige, og befinner seg i ulike livssituasjoner. Felles nasjonale retningslinjer vil dermed enten være veldig detaljerte eller veldig vide. I begge tilfeller vil det være stort innslag av skjønn. Disse medlemmer peker på at jo større grad av skjønn, jo større variasjon vil det være, selv med nasjonale retningslinjer. Jo mer detaljerte retningslinjer, jo mindre oversiktlig vil ordningen være for brukerne. Risikoen er at vi lager en ordning hvor flere som i dag mottar omsorgslønn, faller utenfor, hvilket samlet vil gi en dårligere ordning. Disse medlemmer mener derfor minstesatser og nasjonale retningslinjer vil kunne bidra til å gi en dårligere ordning for pårørende."

Når det gjelder omsorgsstønad er ikke målet at den pårørende skal ansettes av kommunen, men at kommunen skal støtte de pårørende som ønsker å påta seg særlig tyngende omsorgsarbeid.