Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til helseministeren

Dokument nr. 15:1713 (2017-2018)
Innlevert: 01.06.2018
Sendt: 01.06.2018
Besvart: 12.06.2018 av helseminister Bent Høie

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Flere sjukehus melder om at postgangene må er så sein og upålitelig at det skaper store problemer når pasienter skal kalles inn på kort varsel. De fleste pasienter er eldre og er ikke digitale og mange har problemer med å ta mot all informasjon som må gis om forberedelser til innleggelsen osv. over telefon.
Har helseministeren og regjeringen gjort en samlet vurdering av virkningene for pasientene, for sjukehusenes effektivitet og økonomi når regjeringen mener Posten nå skal har så redusert service?

Begrunnelse

Sjukehusene melder at de må bruke store ressurser på å nå pasienter gjennom andre kanaler fordi det er umulig å stole på postgangen og når det er bare noen dagers varsel for innkalling vil ikke innkalling nå fram før datoen er overskredet.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Posten har gjort flere endringer i sitt tjenestetilbud gjennom de senere årene. Endringene i postmarkedet skjer stadig raskere, og det har vært behov for raske omstillinger som har krevd lovendringer. I tillegg til at lørdagsombæring av post ble avviklet i 2016, har også A- og B-post blitt omgjort til én poststrøm fra 2018, noe som innebærer at normal fremføringstid for vanlige brev har økt fra én til to dager.
Når omgivelsene endrer seg, i dette tilfellet tjenestetilbudet til Posten, må også sykehusene kunne tilpasse sin virksomhet til en ny situasjon og vurdere behov for eventuelle supplerende tiltak. Flere av tjenestene som leveres i sykehusene er avhengig av forutsigbare og raske forsendelsesmuligheter. Biologiske prøver som tas hos fastlege og som må sendes til laboratorier for analyse er et av flere eksempel. Kvaliteten på slike prøver forringes raskt, og en forsinkelse på en dag eller to kan ha konsekvenser for pasientsikkerheten. Da Posten fra 1. januar 2018 slo sammen A-post og B-post til én poststrøm var det viktig å sikre alternative forsendelsesmetoder som kunne benyttes for biologiske prøver og andre tidskritiske forsendelser i helsetjenesten. De regionale helseforetakene ga derfor det felleseide helseforetaket Sykehusinnkjøp HF i oppdrag å anskaffe en nasjonal budtjeneste til dette formålet.
Også på andre områder må sykehusene justere sine rutiner og finne hensiktsmessige måter å formidle informasjon mellom helsepersonell og pasienter. Både på grunn av endrede forventninger hos pasientene om kommunikasjonsformer, men også i forhold til tilgjengelige tjenestetilbud. På en annen side må også sykehusene kunne forvente at Posten leverer de tjenester de til enhver tid er satt til å tilby, og med den kvalitet på tjenesten som er forespeilet.
De siste endringene i postomdelingen og den nye tjenesten som er etablert etter avtale mellom helseforetakene og Posten Norge AS trådte i kraft ved sist årsskifte. Tilbakemeldinger jeg har fått fra de regionale helseforetakene tyder på at det er for tidlig å gi et entydig svar på de samlede virkningene i sykehusene. Noen steder oppleves de praktiske utfordringene større enn hos andre, og noen steder fører nødvendige tiltak til økte utgifter. Dette er forhold som helseforetakene må håndtere innenfor sine rammer. Selv om dette isolert sett kan innebære økte utgifter for helseforetakene, så har jeg likevel forståelse for at de endringene som er gjennomført i Postens leveringsplikt kan forsvares ut i fra en bredere samfunnsøkonomisk vurdering.