Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1764 (2017-2018) Innlevert: 07.06.2018 Sendt: 08.06.2018 Besvart: 15.06.2018 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen
Ole André Myhrvold (Sp): Hvilken innsats gjør norske myndigheter for at klimaavtalen med EU skal gi incentiv til økt karbonbinding i jord gjennom produksjon og bruk av biokull?
Ola Elvestuen: Regjeringen ønsker å legge til rette for bærekraftig bruk av biomasse i overgangen til lavutslippssamfunnet. Biokull kan ha flere interessante bruksområder, som vi ønsker å se nærmere på. Biokull lages i en prosess som innebærer oppvarming av biomasse ved høy temperatur, slik at karbonet i biomassen endrer seg og blir svært motstandsdyktig mot biologisk nedbrytning. Biokull kan produseres fra halm eller restavlinger fra jordbruket, eller fra rester fra skogsindustrien. Biokull i jordbruksjord kan fungere både som et jordforbedringstiltak og som et klimatiltak. Dette krever imidlertid teknologiutvikling og bredere utprøving i Norge. Lagring av karbon som biokull i jordbruksjord er under utprøving i regi av NIBIO. Regjeringen gir i dag støtte til flere forskningsprosjekter for biokull som jordforbedringstiltak. Norge tok i 2015 initiativ til en felles oppfyllelse av utslippsmålet for 2030 sammen med EU. I likhet med EU har Norge satt et utslippsmål for 2030 på minst 40 %. Målet er meldt inn til FN under Parisavtalen og lovfestet i klimaloven. Ambisjonen er å bli enige før klimatoppmøtet i Katowice i desember 2018. I tillegg til deltakelse i EUs kvotehandelssystem, vil Norge få et eget utslippsmål for de ikke-kvotepliktige sektorene under EUs innsatsfordelingsforordning (transport, jordbruk, bygg, og avfall). Samarbeidet vil også inkludere EUs forordning for skog og annen arealbruk som dekker skogarealer, avskogete arealer, beitemark, dyrket mark og våtmark (LULUCF).Beregningen av utslipp og opptak fra de ulike arealkategoriene skal baseres på tallene i Norges klimagassregnskap som rapporteres under FNs klimakonvensjon. Klimagassregnskapet utarbeides i tråd med metodikk angitt i retningslinjer fra FNs klimapanel (IPCC). Disse retningslinjene inkluderer i dag ikke metodikk for å beregne effekt av biokull i jord. Med dagens regelverk vil dermed ikke slike tiltak telle med i Norges klimaforpliktelser. FNs klimapanel arbeider imidlertid med å revidere gjeldende retningslinjer fra 2006. Et forslag til metodikk for effekt av biokull som jordforbedringsmiddel i mineral jord er inkludert i dette arbeidet. Planen er at nye retningslinjer skal vedtas av FNs klimapanel i mai 2019. Deretter vil det være en prosess under klimakonvensjonen, der landene må ta inn retningslinjene for obligatorisk bruk i utvikling av klimagassregnskapet. Norge har vært en pådriver for å få på plass oppdaterte og mer heldekkende retningslinjer for klimagassregnskapet og vil følge opp disse i vårt nasjonale klimagassregnskap når retningslinjene er vedtatt. EUs klimarammeverk definerer mål og fleksibilitetsmekanismer, men det er opp til hvert enkelt land å definere hvilken klimapolitikk landene ønsker å føre for å nå sine klimaforpliktelser. Regjeringen vil utarbeide en plan for å oppfylle Norges klimaforpliktelser i ikke-kvotepliktig sektor når en avtale med EU om felles oppfyllelse er på plass. Lagring av biokull i jordbruksjord er ett av flere interessante tiltak som kan vurderes nærmere i denne forbindelse.