Skriftlig spørsmål fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til helseministeren

Dokument nr. 15:1766 (2017-2018)
Innlevert: 07.06.2018
Sendt: 08.06.2018
Besvart: 18.06.2018 av helseminister Bent Høie

Marit Knutsdatter Strand (Sp)

Spørsmål

Marit Knutsdatter Strand (Sp): Vi møter nye helseutforinger med en aldrende befolkning og stadig flere med kroniske sykdommer og livsstilsykdommer. Helseutfordringene blir mer sammensatte og krevende. Muskelskjelettlidelser er blant de største enkeltårsakene til sykefravær og utenforskap i den norske befolkningen.
Hva vil helse- og omsorgsministeren gjøre for å styrke utdanning og forskning i primærhelsetjenesten generelt og innen muskelskjelettlidelser spesielt?

Begrunnelse

Skal utfordringene håndteres på en bærekraftig måte, må det legges større vekt på primærhelsetjenester. Universitetet i Bergen samler helsefaglige miljøer i en helseklynge på Campus Årstadvollen, Alrek Helseklynge, for å styrke utdanning og forskning i primærhelsetjenesten. Som ledd i dette, ønsker UiB å etablere en nasjonal kiropraktorutdanning og tverrfaglige forskningsmiljøer på muskelskjelettlidelser. Klyngen skal stimulere til utdannings- og forskningsmiljøer av høy internasjonal klasse og etablere Bergen og Vestlandet som et kraftsenter på området. I sum er dette svært gode initiativer for å møte fremtidens helseutfordringer, jf. HelseOmsorg21.
HelseOmsorg 21 dokumenterer at det største misforholdet mellom sykdomsbyrde og forskning er nettopp innen muskelskjelettlidelser. I forbindelse med statsbudsjettet 2018, Innst. 11 S (2017-2018), uttalte et flertall i Helse- og omsorgskomiteen at det er stort behov for å utvide utdanningskapasiteten på muskel-skjelettområdet. Norges første helseklynge for primærhelsetjenester, Alrek Helseklynge, kan være et naturlig sted å legge en nasjonal kiropraktorutdanning og tverrfaglig forskning på muskelskjelettfeltet. I følge Bergens Tidende står UiB klar, med prosjektoppstart i 2019 og første studentopptak i 2020. Kiropraktorene har bidratt til oppbygging av et forskingsfond for å styrke forskningsaktiviteten og bygge opp et forskningsmiljø som senere kan knyttes opp mot en nasjonal utdanningsinstitusjon. En nasjonal utdanning gir norske myndigheter mulighet til å styre kapasiteten og innholdet i utdanningen, og sikre at den er forskningsbasert. Det vil også gi arenaer for samhandling med andre helsepersonellgrupper, samt styrke tverrfaglige forskningsmiljøer på muskelskjelettområdet slik at vi kan få bedre forebygging, diagnostisering og behandling av denne store pasientgruppen.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: La meg innledningsvis fastslå at jeg er enig med representanten Knutsdatter Strand i at det er viktig å styrke utdanning og forskning, både i primærhelsetjenesten og når det gjelder muskel- og skjelettlidelser. Det er Kunnskapsdepartementet som har det overordnede ansvaret for utdanning og forskning i Norge. Dette gjelder også spørsmålet om mulig oppretting av kiropraktorutdanning i Norge, som representanten omtaler i spørsmålets begrunnelse. Jeg vil i mitt svar gi noen eksempler på og belyse hvordan Helse- og omsorgsdepartementet jobber for å styrke utdanning og forskning i primærhelsetjenesten generelt, og innen muskel-/skjelettlidelser spesielt.
Når det gjelder utdanning, har Regjeringen nylig fått på plass et virkemiddel som vil kunne føre til utdanninger som i større grad enn tidligere er rettet mot behovene i tjenestene, inkludert primærhelsetjenesten. Det ble høsten 2017 etablert et nytt system for styring av læringsutbytte i de helse- og sosialfaglige utdanningene på universitets- og høyskolenivå. Det er nødvendig at kompetansen til nyutdannet helsepersonell samsvarer med behovene i helse- og omsorgstjenestene. Som representanten er inne på, er behovene i tjenestene i kontinuerlig endring. Utviklingen i folketall, alderssammensetningen i befolkningen, endringer i sykdomsbildet og forventningene til kvalitet og standard er alle eksempler på årsaker til at tjenestene må tilpasse seg. Utdanningene må tilpasse seg endringene og behovene i større grad enn det som har vært tilfellet tidligere.
Det nye systemet skal gi tjenestene bedre forutsetninger til å påvirke kompetansen som helsepersonellet skal ha når de er ferdig utdannet. Godt samspill mellom utdanningene og tjenestene er en forutsetning for å få godt samsvar mellom kompetansen som det er behov for i tjenestene, og kompetansen til det ferdigutdannede helsepersonellet.
Regjeringen har også laget en egen plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten; Kompetanseløft 2020. Formålet med planen er å bidra til en faglig sterk tjeneste, og å bidra til å sikre at den kommunale helse- og omsorgstjenesten har tilstrekkelig og kompetent bemanning.
I Primærhelsetjenestemeldingen understrekes behovet for økt og relevant kompetanse. Et sentralt spørsmål er da hva som er de store kompetansebehovene for å møte og dekke befolkningens behov. Helse- og omsorgsdepartementet har derfor bedt Helsedirektoratet vurdere behovet for videreutdanninger for både sykepleier og fysioterapeuter. Før jul leverte Helsedirektoratet en rapport om videreutdanninger for sykepleiere. På bakgrunn av rapporten har departementet nylig gitt direktoratet i oppdrag å utarbeide et forslag til en nasjonal studieplan for en videreutdanning på mastergradsnivå i avansert klinisk allmennsykepleie, rettet mot behovene i kommunale helse- og omsorgstjenester. Dette skal være en bred klinisk videreutdanning. Det tas sikte på å innføre offentlig spesialistgodkjenning for de som tar denne videreutdanningen.
Før påske leverte direktoratet sin rapport om videreutdanninger for fysioterapeuter, og departementet går nå gjennom denne og vurderer hvordan den eventuelt skal følges opp. I denne sammenheng er det også viktig å nevne at Regjeringen har innført kompetansekrav som pålegger kommunene å ha blant annet fysioterapeut tilknyttet tjenestetilbudet.
HelseOmsorg21-strategien pekte på at det er behov for en økt innsats for forskning på, med, i og om de kommunale helse- og omsorgstjenestene. I regjeringens handlingsplan for oppfølging av HelseOmsorg21-strategien er flere tiltak fra strategien fulgt opp for å styrke forskningen rettet mot de kommunale helse- og omsorgstjenestene. HelseOmsorg21-rådet, som ble oppnevnt som en del av oppfølgingen av HelseOmsorg21-strategien, har også prioritert arbeidet med å følge opp flere forslag for å styrke forskning i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Blant tiltakene er etableringen av Kommunenes strategiske forskningsorgan, som jobber for å styrke forskning, innovasjon og utdanning innen de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
Departementet finansierer tre helseprogrammer i Norges forskningsråd. Disse er viktige instrument for departementet for å styrke forskningen rettet mot de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Programmene er rettet mot hhv. tjenesteforskning, forebygging og folkehelse og behandling, herunder klinisk forskning. Innenfor alle disse programmene kan forskere søke om midler knyttet til muskel og skjelettsykdommer.
Det er etablert et kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) som inneholder opplysninger om alle innbyggere som har mottatt helse- og omsorgstjenester fra sin kommune. KPR skal gi myndighetene grunnlag for planlegging, styring, finansiering og evaluering av kommunale helse- og omsorgstjenester. I tillegg skal opplysningene kunne brukes til blant annet forskning.
NIFU har på oppdrag fra Forskningsrådet gjennomført en kartlegging og analyse av forskning rettet mot de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Kartleggingen viser at forskning knyttet til disse tjenestene er økende og antallet vitenskapelige artikler er nær firedoblet i løpet av de sist 10- års periode. Den viser også at universitets- og høgskolesektoren er sentrale i den langsiktige innsatsen for å styrke forskningen rettet mot de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
Forsknings- og kompetansesentrene utenfor spesialisthelsetjenesten har fått et nytt samfunnsoppdrag som sier at sentrene kan delta i praksisnær og praksisrelevant forskning. Sentrene ble opprettet for å styrke kunnskapssvake og prioriterte områder, og arbeider blant annet innen allmennmedisin, omsorgstjenester, barn og unge, vold og traumer, psykisk helse og rusfeltet. Sentrene har fra i år rapportert publikasjonspoeng i det nasjonale forskningsinformasjonssystemet Cristin. Resultatene viser at det er en betydelig forskningsaktivitet i regi av sentrene. Etablering av forskningsindikatorer et en viktig del av arbeidet med å gi en bedre oversikt over forskningsinnsatsen rettet mot de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
Helse- og omsorgsdepartementet overfører årlig et gitt beløp til etter-/videreutdanning og forskning til fysioterapeutenes og kiropraktorenes forskningsfond. Fond til etter- og videreutdanning for fysioterapeuter har de senere år satt av om lag 60 mill. kroner til en satsing på forskning i primærhelsetjenesten kalt Fysioprim hvor muskel- og skjelettsykdommer utgjør en stor andel. Forskning innen kiropraktikk har inntil nylig nesten vært ikke-eksisterende i Norge. Kiropraktorenes forskningsfond har nå bidratt til flere pågående doktorgradsprogram innen kiropraktikk innen muskel- og skjelettsykdommer.
Når det gjelder forskning på muskel- og skjelettsykdommer viser eksempelvis HelseOmsorg21-monitoren at det i 2016 gikk om lag 66,9 mill. kroner til dette området. Om lag 14 mill. kroner var finansiert gjennom Forskningsrådet, om lag 51 mill. kroner via de regionale helseforetakene og resten i hovedsak via EU.