Skriftlig spørsmål fra Sverre Myrli (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1771 (2017-2018)
Innlevert: 07.06.2018
Sendt: 08.06.2018
Besvart: 15.06.2018 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Sverre Myrli (A)

Spørsmål

Sverre Myrli (A): Hvorfor spriker forklaringene mellom statsråden og hans eget departement når det gjelder kostnadene knyttet til den såkalte jernbanereformen?

Begrunnelse

I de tre årene siden jernbanereformen ble vedtatt, er det brukt 1 milliard på gjennomføringen av den. Nærmere 300 millioner kroner vil i tillegg bli brukt inneværende år. Statsråden sier til NTB 2. juni at det ikke stemmer at kostnaden på 1,3 milliarder i sin helhet stammer fra konkurranseutsetting av togdrift.
I en epost som Dagsavisen har fått fra Samferdselsdepartementet står det imidlertid:

«SD bekrefter at tallestimatet for påløpte gjennomføringskostnader i jernbanereformen er om lag én milliard 2018-kroner, ved utgangen av 2017.»

Videre:

«De største gjennomføringskostnadene er knyttet til utfisjonering og omstilling i det tidligere NSB-konsernet, samt i forbindelse med avvikling av tidligere Jernbaneverket og opprettelsen av Jernbanedirektoratet og Bane NOR SF.»

Dette kan tyde på at statsråden og departementet ikke deler samme forståelse av de faktiske kostnadene ved jernbanereformen.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Beskrivelsen av kostnadene rundt jernbanereformen er konsistent i uttalelser fra undertegnende og fra Samferdselsdepartementet. Premisset i spørsmålet fra representanten Myrli er dermed feil. Forvirringen skyldes trolig at representanten Myrli mener jernbanereformen i sin helhet kun handler om anbudsutsettelse av persontog. Det stemmer ikke. Det har jeg ved flere anledninger forsøkt kommunisere utad, og det ble også presisert i informasjonen til NTB og Dagsavisen. Jeg uttalte til NTB 2. juni at det ikke stemmer at gjennomføringskostnaden ved jernbanereformen i sin helhet er knyttet til konkurranseutsetting av togdrift. Departementet skrev til Dagsavisen at kostnadene knyttet til avvikling av det tidligere Jernbanedirektoratet og opprettelsen av Jernbaneverket og Bane NOR SF er blant de største gjennomføringskostnadene ved reformen. Omdanningen av Jernbaneverket til Jernbanedirektoratet og Bane NOR SF handler primært om å få til enda bedre styring av sektoren og tilrettelegging for effektiv forvaltning, drift og utbygging av jernbaneinfrastruktur. Departementet har derfor tidligere uttrykt at det også er gjennomføringskostnader knyttet til annen aktivitet enn konkurranseutsetting av persontogtrafikken.
Myrli kan fremover være trygg på at departementet og jeg opererer med de samme estimatene på både kostnader og gevinster ved jernbanereformen. Jeg håper videre debatt om jernbanereformen kan baseres på reformens reelle innhold, ikke en forsimplet eller karikert gjengivelse av enkeltelementer.