Skriftlig spørsmål fra Marit Arnstad (Sp) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1796 (2017-2018)
Innlevert: 11.06.2018
Sendt: 12.06.2018
Besvart: 19.06.2018 av olje- og energiminister Terje Søviknes

Marit Arnstad (Sp)

Spørsmål

Marit Arnstad (Sp): Statnett skal i slutten av juni behandle en ny tariffmodell som skal gjelde fra 2019. I modellen som har vært på høring, har Statnett foreslått tariffendringer som gjør at forbrukere og næringsliv i kraftproduserende regioner får betydelig økte nettariffer, mens hovedstadsregionen kommer gunstigere ut.
Vil statsråden sikre at det blir gjennomført en analyse av Statnetts nye modell og dens konsekvenser for de enkelte regionene før modellen blir endelig fastlagt og innført?

Begrunnelse

En av de prinsipielt viktige diskusjonene knyttet til nettariffer i sentralnettet, er om regioner som stiller ressurser til rådighet for storsamfunnet skal ha noe igjen for dette. I lang tid har prinsippet vært at regioner/områder med kraftproduksjon skal ha en slik ordning, og det har vært solide og gode nettfaglige begrunnelser for at det bør være slik. Dette prinsippet reguleres gjennom den såkalte korreksjonsfaktoren (k-faktoren). I høringsutkastet til Statnett fra januar i år er forslaget å fjerne denne korreksjonen, og konsekvensen av det blir ganske enkelt å legge flere utgifter på områder med kraftproduksjon, og tilsvarende lettelser til områder med liten eller ingen kraftproduksjon. Adresseavisen hadde 8. juni et oppslag om at Trønderenergi frykter Statnetts nye tariffsystem. Her står det at Trønderenergi mener den nye modellen «er urettferdig og regionfiendtlig» ved at det «legges opp til en forflytning av kostnader mellom regionene som er ganske formidabel».

Mens trønderske strømbrukere kommer veldig dårlig ut, kommer hovedstadsområdet veldig godt ut. Bekymringsmeldinger kommer fra både nettselskaper og kraftkrevende industri, som også vil bli rammet hardt. Det kan ligge an til at Trøndelag i det nye systemet vil kunne måtte betale 100–115 millioner kroner mer i året til driften av sentralnettet, mens hovedstadsområdet ligger an til å få reduserte kostnader. Andre regioner som vil tape på det nye systemet, er trolig Agder, Hedmark, Oppland, Hordaland, Sogn og Fjordane og deler av Nord-Norge.

Terje Søviknes (FrP)

Svar

Terje Søviknes: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) regulerer nivået på hvert enkelt nettselskaps tillatte inntekt og gir regler for hvordan nettselskapene kan utarbeide tariffene gjennom forskrift om kontroll av nettvirksomheten (kontrollforskriften). Nettselskapene er selv ansvarlige for å utarbeide tariffer som er i samsvar med denne forskriften. Regelverket setter krav om at nettariffene skal være basert på ikke-diskriminerende og objektive vilkår, og utformes slik at de i størst mulig grad gir brukerne av strømnettet signaler om effektiv utnyttelse og effektiv utvikling av nettet.

Statnett er ansvarlig for utforming og fastsettelse av tariffer i transmisjonsnettet. Tariffene bestemmes for ett år av gangen, mens tariffmodellen som regel fastsettes for en lengre periode. I utviklingen av tariffmodellen involveres kunder og interessenter, gjennom åpne høringer, møter og seminarer.

I 2017 startet Statnett en evaluering av gjeldende tariffmodell. Kunder og interessenter har vært involvert i prosessen. Målet er ifølge Statnett er en modell som er bedre tilpasset de omfattende endringene kraftsystemet står overfor, og som legger til rette for en mer samfunnsøkonomisk effektiv utvikling og utnyttelse av kraftsystemet.

Statnett har nylig hatt rapporten "Forslag til tariffmodell fra 2019 – utforming av tariffer i transmisjonsnettet" på høring. Rapporten omtaler mulige endringer og beskriver Statnetts forslag til ny tariffmodell. Rapporten er et grunnlag for videre dialog med kunder og interessenter om en god tariffmodell for årene som kommer.

Av rapporten fremkommer det at avvikling av den såkalte k-faktormodellen er en av endringene Statnett vurderer. K-faktoren belønner forbruk som er tilknyttet samme tilknytningspunkt til transmisjonsnettet som produksjon, men belønner ikke forbruk tilknyttet nærliggende punkt i området. Statnetts begrunnelse for å vurdere denne løsningen, er at den i enkeltpunkter gir vilkårlige og for sterke utslag på tarifferingen. Statnett vurderer samtidig å innføre et nytt lokaliseringssignal som premierer produksjon i underskuddsområder og forbruk i overskuddsområder, mens forbruk i underskuddsområder vil få et påslag i tariffen.

Statnetts endelig tariffmodell er ennå ikke ferdig utformet og vedtatt. Jeg legger til grunn at utformingen av tariffer må gjøres av nettselskapet selv, innenfor de rammer som lov, forskrift og konsesjoner gir. Dersom nettkunder mener nettselskapets tariffering er i strid med gjeldende regler kan dette klages inn til NVE. Siden departementet er klageinstans, kan jeg ikke uttale meg nærmere om en eventuell ny tariffmodell for transmisjonsnettet.