Mona Fagerås (SV): I fjor kom et vedtak om at elever med dysleksi kan søke om fritak fra karakter og eksamen i fremmedspråk. Dette har vært etterlengtet for denne elevgruppen som med store lese- og skrivevansker bl.a. måtte opp i opp til 5 timers skriftlig eksamen i fremmedspråk. En elevgruppe med tilsvarende utfordringer er de minoritetsspråklige som ikke kan morsmålet sitt godt nok til at de kan gå opp til en skriftlig eksamen i dette språket.
Kunne denne gruppen minoritetsspråklige fått et tilsvarende tiltak?
Begrunnelse
En god del barn kommer til landet så sent at de ikke lærer norsk skikkelig, og samtidig så tidlig at de ikke har utviklet gode ferdigheter i eget morsmål. Mange har flyktet gjennom flere land, og dermed snappet opp flere språk på veien. Noen kommer helt uten familie, slik at de ikke får mer stimulering i eget morsmål. Enkelte av de minoritetsspråklige er gode i fremmedspråk fordi de har lært mange språk på veien at de har gode læringsstrategier. Saken gjelde de som ikke har noen språk skikkelig på plass, verken sitt eget morsmål, norsk eller engelsk. Det gjør noe med identiteten til et menneske og ikke kunne noe språk skikkelig. Hvis en aldri møter en som snakker sitt eget språk, bør de få norskopplæring, men ellers bør de også få undervisning i eget morsmål. Det som kunne hjulpet denne gruppen minoritetsspråklige på studiespesialiserende er et vedtak som ligner på regelen for elever med dysleksi. Nå anbefaler man istedenfor disse ungdommene å gå på yrkesfag slik at skolene og elevene unngår hele problematikken, men en elev som f. eks intenst ønsker å gå på danselinja må altså også ha tysk/spansk.