Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1812 (2017-2018)
Innlevert: 12.06.2018
Sendt: 13.06.2018
Besvart: 20.06.2018 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): I fjor kom et vedtak om at elever med dysleksi kan søke om fritak fra karakter og eksamen i fremmedspråk. Dette har vært etterlengtet for denne elevgruppen som med store lese- og skrivevansker bl.a. måtte opp i opp til 5 timers skriftlig eksamen i fremmedspråk. En elevgruppe med tilsvarende utfordringer er de minoritetsspråklige som ikke kan morsmålet sitt godt nok til at de kan gå opp til en skriftlig eksamen i dette språket.
Kunne denne gruppen minoritetsspråklige fått et tilsvarende tiltak?

Begrunnelse

En god del barn kommer til landet så sent at de ikke lærer norsk skikkelig, og samtidig så tidlig at de ikke har utviklet gode ferdigheter i eget morsmål. Mange har flyktet gjennom flere land, og dermed snappet opp flere språk på veien. Noen kommer helt uten familie, slik at de ikke får mer stimulering i eget morsmål. Enkelte av de minoritetsspråklige er gode i fremmedspråk fordi de har lært mange språk på veien at de har gode læringsstrategier. Saken gjelde de som ikke har noen språk skikkelig på plass, verken sitt eget morsmål, norsk eller engelsk. Det gjør noe med identiteten til et menneske og ikke kunne noe språk skikkelig. Hvis en aldri møter en som snakker sitt eget språk, bør de få norskopplæring, men ellers bør de også få undervisning i eget morsmål. Det som kunne hjulpet denne gruppen minoritetsspråklige på studiespesialiserende er et vedtak som ligner på regelen for elever med dysleksi. Nå anbefaler man istedenfor disse ungdommene å gå på yrkesfag slik at skolene og elevene unngår hele problematikken, men en elev som f. eks intenst ønsker å gå på danselinja må altså også ha tysk/spansk.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Vårt overordnede mål er at alle elever som går ut av skolen skal kunne lese, skrive og regne skikkelig. Enkelte elever har utfordringer som gir behov for ekstra støtte og tilpasset undervisning. Generelt mener jeg vi må søke å ha en inkluderende praksis i skolen, der vi tilpasser undervisningen til alle elever, også de med særskilte behov.
For elever med dysleksi eller spesifikke språkvansker og som går på studieforberedende utdanningsprogram på videregående, er det mulig å søke om fritak for vurdering med karakter i fremmedspråk ut over engelsk. For å kunne få fritak må eleven være så sterkt rammet av dysleksi eller spesifikke språkvansker at individuell tilrettelegging ikke er tilstrekkelig for å sikre likeverdige opplæringsmuligheter. Bakgrunnen for fritaksordningen er at elever med disse funksjonsnedsettelsene ikke skal diskrimineres i opplæringsløpet. Likestillings- og diskrimineringsloven er tydelig på at diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse ikke er tillatt. Likestillings- og diskrimineringsnemnda har uttalt at et absolutt krav om fremmedspråk for elever med dysleksi er i strid med dette forbudet.
Vi skal selvfølgelig ikke ha et system og regelverk som virker diskriminerende. Derfor etablerte vi i fjor fritaksordningen som representanten Fagerås viser til. Det er viktig å understreke at det ikke er lavt faglig nivå som er årsak til at elevene får fritak. Årsaken er i stedet at de har en funksjonsnedsettelse, og at de på grunn av denne og selv med individuell tilrettelegging og spesialundervisning ikke kan ventes å få tilstrekkelig utbytte av opplæringen i fremmedspråk.
Dagens fritaksordning er midlertidig i påvente av at forskriftsreguleringen endres. Forslag til nye forskriftsregler om fremmedspråk i videregående skal snart sendes på høring. Fremmedspråk skal fortsatt være en del av fellesfagene på studieforberedende, men vi skal sikre at kravet ikke virker diskriminerende. I forslaget som skal på høring vil blant annet andre kriterier for fritak fra fremmedspråk enn diagnosene dysleksi og spesifikke språkvansker være tema.
Jeg er opptatt av at minoritetsspråklige ungdommer skal lykkes i norsk skole og ha mulighet til å velge det utdanningsløpet de ønsker seg. Det er viktig for den enkelte ungdommen og for oss som samfunn at alle får bruke ressursene sine, følge sine interesser og ambisjoner og bidra til fellesskapet. Hovedprinsippet i norsk skole må derfor være at elevene skal få den støtten de behøver for å kunne gjennomføre og ha utbytte av opplæringen. I stedet for fritak fra fag, skal også de minoritetsspråklige elevene få tett oppfølgning og god rådgivning. Gjennom individuelt tilrettelagt opplæring og kloke valg av utdanningsprogram og fag skal disse ungdommene støttes gjennom opplæringen og gis mulighet til å oppleve mestring både på skolen og ellers livet.