Skriftlig spørsmål fra Ingalill Olsen (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:1822 (2017-2018)
Innlevert: 13.06.2018
Sendt: 13.06.2018
Besvart: 20.06.2018 av finansminister Siv Jensen

Ingalill Olsen (A)

Spørsmål

Ingalill Olsen (A): Vil finansministeren ta initiativ til at CO2-avgiften endres slik at Askur AS og andre bedrifter i samme situasjon, får en avgift som slår likt ut for alle bedrifter, uansett størrelse?

Begrunnelse

I gjeldende statsbudsjett ligger det inne en dramatisk økning av CO2-avgiften på naturgass til små- og mellomstore bedrifter.
I Finnmark rammer denne avgiftsøkningen Askur AS i Kvalsund kommune og datterbedriften Embla i Båtsfjord. Begge disse bedriftene benytter restråstoff i fiskeindustrien i en industriell bearbeiding.
Askur AS la om energibruken i sitt anlegg fra olje til gass, noe som førte til ca. 90 % reduksjon av NoX og bortfall av svovelutslipp.
Økningen i CO2-avgiften førte til økte kostnader, fra i underkant av 10 000 kr pr. mnd., til ca. 150 000 kr, noe som resulterer at merkostnaden pr. år kan bli opp mot 2 millioner kr.
Småbedriftsavgiftsnivået ligger 15 ganger over det nivå som store norske foretak betaler innenfor CO2-kvotesystemet. Det store norske foretak betaler er i tråd med det internasjonale nivået på CO2-kvotekjøp.

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: Norske utslipp av klimagasser kan deles inn i kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp. For kvotepliktige utslipp er det europeiske kvotesystemet (EU Emission Trading System) hovedvirkemiddelet, mens for ikke-kvotepliktige utslipp er klimagassavgifter som CO2-avgiften, hovedvirkemiddelet.
Det europeiske kvotesystemet regulerer utslipp på bedriftsnivå fra industri, kraftproduksjon, petroleumsvirksomhet og luftfart. For energianlegg er det av praktiske og administrative hensyn satt en nedre grense for kvoteplikt ved samlet innfyrt termisk effekt på 20 MW. Det innebærer at forbrenning av fossile brensler i virksomheter der samlet innfyrt effekt er lik eller under 20 MW, ikke er kvotepliktig, så fremt ikke annet er spesifisert.
Kvotesystemet setter et samlet tak på utslippene som omfattes. Antallet kvoter som utstedes reduseres hvert år. Fra 2021 vil antall kvoter som utstedes reduseres med 2,2 pst. årlig mot en årlig reduksjon på 1,74 pst. i perioden 2013-2020. I tillegg har EU vedtatt en mekanisme som innebærer at deler av det akkumulerte overskuddet i EUs kvotesystem slettes fra 2023. Kvoteprisen er tilnærmet tredoblet det siste året.
Ikke-kvotepliktige utslipp omfatter i hovedsak utslipp fra transport, jordbruk, bygg og avfall, men også enkelte utslipp fra industrien og petroleumsvirksomheten. I industrien gjelder dette bl.a. utslipp fra energianlegg under minstegrensen for kvoteplikt (samlet innfyrt termisk effekt på 20 MW). Norge er i dialog med EU om felles oppfyllelse av utslippsmålet for 2030. Det innebærer at Norge vil få et nasjonalt mål for ikke-kvotepliktig sektor. Målet kan oppfylles gjennom innenlandske utslippsreduksjoner og samarbeid om utslippsreduksjoner med EU-land. Det fremgår av Jeløya-plattformen at regjeringen vil bruke muligheten i EUs kvotesystem og muligheten for direkte avtaler mellom land i EU for å oppfylle det nasjonale målet i ikke-kvotepliktig sektor, men samtidig ha ambisjon om å ta så mye som mulig av forpliktelsen nasjonalt. Hovedvirkemiddelet overfor ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser er klimagassavgifter. Den viktigste klimagassavgiften er CO2-avgiften på mineralske produkter.
De siste årene er fritak og reduserte satser i CO2-avgiften avviklet, herunder fritak/reduserte satser på de fossile drivstoffene naturgass og LPG. Dette er i tråd med faglige anbefalinger fra bl.a. Grønn skattekommisjon (NOU 2015:15). Ved behandlingen av statsbudsjettet 2017 fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak: «Stortinget ber regjeringen om å innføre lik CO2-avgift i ikke-kvotepliktig sektor i 2018, med foreløpig unntak for landbruket og fiskerinæringen» (anmodningsvedtak 108, punkt 21).
Den nedre grensen for kvoteplikt på samlet innfyrt termisk effekt på 20 MW skaper forskjeller i virkemiddelbruken. Kvoteprisen er for tiden om lag 150 kroner per tonn CO2, mens CO2-avgiften i 2018 tilsvarer 500 kroner per tonn CO2. Marginalkostnaden ved utslipp av CO2 er i dag derfor høyere utenfor kvotesystemet enn innenfor kvotesystemet. Før CO2-avgiften på naturgass og LPG ble innført var marginalkostnaden ved CO2-utslipp fra bruk av naturgass og LPG høyere innenfor kvotesystemet enn utenfor kvotesystemet.
Det er ikke aktuell politikk fra Regjeringen å foreslå gjeninnføring av reduserte satser og fritak i CO2-avgiften. I Jeløya-plattformen slås det fast at regjeringen vil innføre flat CO2-avgift for alle sektorer på 500 kroner og trappe denne gradvis opp i perioden.