Skriftlig spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:1841 (2017-2018)
Innlevert: 15.06.2018
Sendt: 18.06.2018
Besvart: 22.06.2018 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Hva er status for arbeidet med kompensasjonsordningen til de kommuner som mister sin 110-sentral, hvilke kriterier vil bli lagt til grunn for en slik kompensasjon, og når kan de kommunene dette gjelder vente en avklaring på hvordan de vil bli kompensert?

Begrunnelse

Stortinget behandlet nærpolitireformen, prop. 61LS, 10. juni 2015, og det ble blant annet fattet vedtak om følgende anmodning, nr. 645:

«Stortinget ber regjeringen utforme en kompensasjonsordning for 110-sentraler som blir nedlagt med ny struktur, og komme tilbake til Stortinget med forslag til en slik ordning på egnet måte.»

Ordningen skulle ivareta kommuner som har investert i nye nødmeldingssentraler etter 1. januar 2010, og DSB skulle overlevere justisdepartementet forslag til kompensasjonsordning opprinnelig innen 15.januar 2016.
I et skriftlig spørsmål fra Jorid Holstad Nordmelan (A) innlevert 5. oktober 2016, ble daværende justisminister Anundsen fra Frp bedt om avklaringer rundt samlokalisering av nødetatene og kompensasjonsordningen. I svaret til Nordmelan sier blant annet justisministeren om utformingen av kompensasjonsordningen:
«Dette arbeidet pågår fortsatt i departementet og jeg vil komme tilbake til Stortinget med forslag til en slik ordning på egnet måte.»

I en mail jeg har fått videresendt fra Arendal kommune, sier justisdepartementet 8.desember 2017 at:

«Justis- og beredskapsdepartementet har bedt DSB om innspill til hvordan en slik ordning kan innrettes. DSB har i dette arbeidet innhentet eksterne vurderinger. Der fremkommer det bl.a. stor usikkerhet knyttet til fremtidig verdifastsettelse av eksisterende lokaler og ulike vurderinger rundt kompensasjon av investeringer som ikke er nødvendige for å drive tjenesten forsvarlig. (…) Regjeringen vil derfor komme tilbake til Stortinget med et konkret forslag til kompensasjonsordning når man har fått utarbeidet et tilfredsstillende grunnlag for de aktuelle sentralene som oppfyller kriteriene i anmodningsvedtaket.»

Ordføreren i Arendal kommune har nå i juni 2018 henvendt seg til meg, ettersom de fortsatt ikke opplever å ha fått en avklaring på kompensasjonen i forbindelse med samlokalisering av nødsentralene. Det har gått 3 år siden Stortinget fattet sitt anmodningsvedtak, og det burde derfor ikke være urimelig at de kommuner dette gjelder snart får en avklaring på slags kompensasjon de er berettiget.

Tor Mikkel Wara (FrP)

Svar

Tor Mikkel Wara: Ordningen for kompensasjon til kommuner som berøres av at brannvesenets 110-sentraler legges ned med ny struktur, er til behandling i departementet.
Det er ulike tilnærminger som kan benyttes for å estimere riktig kompensasjonsbeløp.
Utgangspunktet er at kompensasjonsordningen kun skal dekke oppgavene som 110-sentralene utfører etter brann- og ekslosjonsvernloven § 16 (2). En ekstern gjennomgang viser at mange av 110-sentralene i tillegg utfører en betydelig mengde tilleggstjenester. Dette kan være både kommunale oppgaver som inngår i hjemmehjelpstjenestene, men også oppgaver som utføres i konkurranse med andre private aktører, som for eksempel innbruddsalarmer. Når 110-sentralene driver økonomisk aktivitet i EØS-rettslig forstand, må man hindre at denne delen av virksomheten mottar økonomiske fordeler som andre markedsaktører ikke mottar, herunder at det skjer en kryss-subsidiering fra kommunens skjermede virksomhet til de økonomiske aktivitetene som opererer i markedet.
I arbeidet med kompensasjonsordning for 110-sentraler som blir lagt ned med ny struktur må man også vurdere å se hen til kommunenes reelle kostnader knyttet til drift av 110-sentralene. Gjennom reduksjonen i antall politidistrikter i Prop 61 LS (2014-2015) Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen – nærpolitireformen) ble antall 110-regioner, og dermed også antall 110-sentraler, redusert. For kommunene og deres innbyggere medfører denne reduksjonen både økt faglig kvalitet og en reduksjon i kostnadene per innbygger for drift av 110-sentralene.
I flere politidistrikt er det i tillegg planer om å etablere nye politihus og/eller tilpasse eksisterende bygningsmasse for å gjennomføre samlokalisering. For å unngå å måtte flytte brannvesenets 110-sentral flere ganger i løpet av noen år, avventer man å gjennomføre samlokalisering til beslutning om ev. nytt politihus foreligger. Det er derfor flere 110-regioner hvor man ikke vet hvor mye leieinntekter man kan få for de eksisterende lokalene og hvor mye man må betale i fremtidig husleie på den samlokaliserte lokasjonen. Jeg vil derfor avvente å komme med forslag til kompensasjonsordning til de ovennevnte forhold i større grad er avklart.